Dersom du ikke finner det du leter etter, kontakt oss
Foto: Bettina Berglund
Tekst: Linda Dyrnes
Denne artikkelen ble først publisert i Fotografi #4 – 2025. Dette er en noe oppdatert versjon.
Dette og flere problemstillinger rundt opphavsrett og fotografi, er noe fotografer, Norges Fotografforbund og advokater på feltet får på bordet til stadighet.
Norges Fotografforbund har etablert et samarbeid med advokatfirmaet Bryn Aarflot. Vi har tatt en prat med partner og advokat Sebastian Stigar (CEO fra mai 2026)
Linda Dyrnes: Du og advokatfirmaet Bryn Aarflot har jobbet mye med spørsmål om fotografi og opphavsrett. Hva var bakgrunnen for at du begynte å engasjere deg i dette feltet?
Sebastian Stigar: Jeg er selv en skikkelig hobbyfotograf – eller kanskje mer presist: en person som er glad i å kjøpe alt for dyrt kamerautstyr, og la min kone bruke det til å ta vakre bilder. Jeg vil tro at dette var starten på min særlige interesse for området.
Da jeg begynte å jobbe som immaterialrettsadvokat, merket vi at dette var et område med mange henvendelser, men lav kunnskap og få som fikk reell hjelp. For å gjøre noe med det skrev vi en ganske grundig og lang artikkel om å kreve betaling for «bildetyveri» med en gratis kravbrevmal. I advokatmålestokk gikk den viralt – og plutselig begynte sakene å strømme inn. Siden den gang har vi bistått et utall fotografer med å håndheve rettighetene sine. En rød tråd i mange saker er uenighet om verdien av bildet – og å få begge parter til å se den.
LD: Hvilke typer saker eller problemstillinger møter dere oftest?
SS: Vi ser to hovedkategorier. Den ene er fotografer som opplever at kunder gir bilder videre til tredjeparter, som igjen bruker dem utenfor det som er avtalt. Den andre er rene “nettyverier” – at noen tar bilder fra nettet, uten å være klar over at det er ulovlig, eller tar sjansen på at det ikke får konsekvenser.
LD: Når en sak kommer til dere, hvordan går dere frem for å løse den? Kan du beskrive prosessen litt kort?
SS: Først sjekker vi interessekonflikter. Deretter tar vi som regel en uforpliktende telefon med fotografen, hvor vi gir noen råd som kan gjøre at de løser saken selv. Hvis det ikke går – og saken har stor nok verdi eller prinsipiell betydning for fotografen – kan vi ta den på oss. Vi starter ofte med et formelt brev, og går videre til domstolene om nødvendig. Mange saker kan behandles som småkrav med forenklet domstolsbehandling, men kostnadene er likevel høye i forhold til verdiene. Derfor har fotografer ofte få virkemidler som faktisk hjelper.
LD: Etter din erfaring – hva er den største utfordringen med å håndheve opphavsrett for fotografer i dag?
SS: Den største utfordringen er at den økonomiske verdien av bildene ofte er for lav sammenlignet med tiden og kostnaden det tar å håndheve rettighetene. Det fører til at mange lar være å reagere, og markedet ikke får den riktige «oppdragelsen». Samtidig finnes det eksempler på overdrevne krav og svært aggressiv håndheving, noe som også skader bransjen – på samme måte som falske krav brukt i svindelforsøk gjør.
Manglende kunnskap er en annen utfordring, både hos jurister, kunder og fotografer. For eksempel tror mange at de fritt kan bruke bilder som er publisert på internett. En slik rettsvillfarelse er imidlertid ikke nok til å unntas ansvar. I tillegg ligger makten ofte hos kunden: Dersom en fotograf håndhever rettighetene sine, kan det skade kundeforholdet og gi rykte som vanskelig å samarbeide med. I patentverdenen angriper man som regel konkurrenter – i saker om fotografier rammer håndhevingen ofte en samarbeidspartner.
Her kan en uavhengig privat nemnd for enkle inngrepssaker bli en del av løsningen. Flere aktører, blant annet Fotografforbundet, Grafill og Norsk Journalistlag, ser nå på denne muligheten. En slik nemnd kunne gi rimelig, rask og forutsigbar behandling av konflikter – og forhåpentligvis senke terskelen for å reagere.
LD: Hva tror du må til for å gjøre det enklere å beskytte fotografers rettigheter?
SS: Kunnskapsspredning er nøkkelen – her gjør Fotografforbundet en viktig jobb. Denne artikkelen er intet unntak. I tillegg håper jeg at arbeidet med å etablere en egen nemnd for dette området bærer frukter. Med støtte fra forbundets medlemmer og samarbeid med andre bransjeorganisasjoner, kan vi få et verktøy som gir raskere, billigere og mer forutsigbar tvisteløsning. Dette vil ikke bare hjelpe den enkelte fotograf, men bidra til å heve hele bransjen. Når flere får mulighet til å håndheve rettighetene sine på en enkel måte, endrer vi kulturen, og sender et tydelig signal til markedet om at brudd på opphavsrett ikke er risikofritt.
LD: Hvis du skal gi ett eller to konkrete råd til fotografer for å unngå konflikter om bilderettigheter – hva ville det være?
SS: Praktisk sett kan tydelig merking med © og navn signalisere at du tar rettighetene dine på alvor, selv om loven gir vern uansett. Vannmerking og publisering av markedsføringsbilder i redusert kvalitet kan også være effektivt.
Juridisk sett vil jeg råde fotografer til å håndheve oftere, men samtidig være moderate. Ikke krev urealistiske beløp, men stå på kravene oftere, så løfter vi bransjen sammen. Hold deg gjerne oppdatert på regelverket, bruk gode maler, og aller viktigst: skriv avtaler. Muntlige avtaler gjelder, men skriftlige avtaler gjør håndhevingen enklere og tryggere. Og skulle du mangle avtale, eller være i en situasjon hvor avalen er uklar, kan det være nyttig å huske at spesialitetsprinsippet sier at en uklar rettighetsoverføring skal tolkes i opphaverens favør (litt enkelt forklart).
Bilderettigheter har vært tema i Norges Fotografforbund siden oppstarten for mer enn 130 år siden. Det har gitt fotografer flere rettigheter og bildene beskyttelse. Men selv om lovene gir god beskyttelse teoretisk, er kunnskapen om disse rettighetene lav hos mange, både hos folk generelt, profesjonelle kunder og hos en del fotografer. Derfor har NFF satt i gang tre prosjekter som vi håper kan hjelpe på dette.
Opphavsrettskampanjen har tre ulike målgrupper: Fotografene, kundene og den generelle befolkningen. Målet er å heve kunnskapen rundt bilderettigheter, og hva som gjelder, for på den måten forebygge misforståelser og konflikter.
Prosjektet har tre hoveddeler:
Del en er en digital og fysisk brosjyre som er en enkel guide til opphavsrett for fotografier – den ene delen henvender seg til fotografer, den andre til kunder av fotografer. En kan finne digitale versjoner av brosjyren på Norges Fotografforbunds nettside. Den kan deles fysisk og digitalt med kunder, og den kan legges på fotografenes digitale flater. Den har alt blitt brukt som bevis i en rettsak.
Del to er en kampanje på sosiale medier om hvilke regler som gjelder når det kommer til bruk av andres bilder. Målgruppen er den generelle befolkningen. Denne kampanjen ble lansert høsten 2025, og fikk svært god spredning
Del tre er en podkastserie som er rettet mot fotografer. Dette var et samarbeid med Frilanslivet, en kunnskapsplattform for alle som driver for seg selv i kulturbransjen, blant annet gjennom en podkast.
Den første episoden var en ekspertepisode der advokat Sebastian Stigar og advokatfullmektig Edvard Hagen Aadland fra Bryn Aarflot gjennom et intervju vil fortelle om hvilke regler som gjelder. Hensikten er å få en god, ryddig og lettfattelig innføring i bilderettigheter. Deretter hadde vi en episode med fotograf Sune Eriksen og en med fotograf Dagrun Reiakvam. Helt til sist laget vi en oppfølgingsepisode med Stigar og Aadland fra Bryn Aarflot, der de går grundigere inn i noen aktuelle rettsaker og går litt mer inn på noen problemstillinger. Frilanslivet har også skrevet artikler om temaet.
Alt dette, og mer til, er samlet på den nye opphavsrettssiden på Norges Fotografforbunds nettside, og skal kunne brukes som en nyttig ressurs for alle.
Prosjektet er støttet av Kopinor.
Slik alt nevnt er fotografer og andre opphavere beskyttet av åndsverksloven, men det er ikke alltid like lett å håndheve disse. På initiativ fra Norges Fotografforbund og advokatfirmaet Bryn Aarflot har vi sammen med Grafill og Norsk Journalistlag fått tilskudd fra Kopinor til et forprosjekt. I dette forprosjektet kartla vi omfanget av problemstillingen og skissere mulige løsninger. En mulig løsning kan være et utvalg som kan gi veiledende uttalelser i opphavsrettslige saker. Tanken er at opphavere skal kunne få en rask og rimelig vurdering fra jurister og bransjerepresentanter – både om hvorvidt det foreligger et inngrep, og om verdien av verkene. Forprosjektet foregikk høsten 2025 og tidlig 2026. Vi har nå fått tilskudd fra Kopinor til å gjennomføre en pilot der vi tester ut den foreslåtte løsningen.
NFF starter høsten 2025 opp et arbeid med å revidere de standardmalene for avtaleinngåelser som vi allerede har og utarbeidelse av maler på felt vi ikke har dekket opp før. Dette skal være med på å hjelpe fotografene med å kunne inngå avtaler som er tydelige både for fotografen selv og kundene, og på den måten forebygge misforståelser og eventuelle konflikter. Arbeidsgruppen som arbeider med dette består av Isidor Åstrøm, Henrik Sporsheim, Anna Brandsdal, Tina Rekdal og Linda Dyrnes.
Vi har nå seks nye avtalemaler som ligger i verktøykassen på forbundets nettside:
NFF vil benytte seg av arbeidet fra disse prosjektene til å spre kunnskap om opphavsrett. Forbundets nettside har fptt egen underside med tema opphavsrett, slik at alle enkelt kan finne kvalitetssikret informasjon om temaet.
NFF har avtale med tre advokatfirmaer, Advokat Trude Mohn King, Wahl-Larsen Advokatfirma AS og Bryn Aarflot. Hos alle disse har medlemmer i NFF blant annet gratis rådgiving på inntil en halv time.
Gjennom NFF kan medlemmene tegne forsikring til en gunstig pris. Denne kan gi opp til kr 200 000 i rettshjelp dersom en blir utsatt for brudd på opphavsretten.