Intervju: Maiken Therese Osaland

Deserted Mind. Foto: Maiken Therese Osaland

På tredje forsøk gikk Maiken Therese Osaland helt til topps i Landskonkurransen 2021. Det kommer godt med når hun nå satser på en karriere som kunstfotograf.

Tekst: Christine Tolpinrud Foto: Maiken Therese Osaland

– Jeg vet ikke om det har gått helt opp for meg egentlig. Men det er veldig kjekt at jeg skulle komme til topps, for det var mange fine bilder som var med og mange dyktige fotografer. Jeg er veldig takknemlig for det, sier Maiken Therese Osaland.

Maiken Therese Osaland. Foto: Stian Torvestad

Det har bare gått noen dager siden hun vant tittelen Årets Fotograf NFF 2021 når vi snakker sammen i begynnelsen av juni. Men hun har allerede fått oppmerksomhet.

– Jeg har merket det veldig egentlig. Plutselig er det folk som spør om samarbeid.

Hun vant konkurransen med fire egne arbeider. Og det er nettopp dette hun har gjort seg bemerket med de siste årene. Drømmende, fantasifulle, nærmest maleriske bilder som hun skaper ved hjelp av fotografi og Photoshop.

– Det er kjempekjekt å få resultater ut fra det som jeg elsker å jobbe med. Det betyr ekstra mye selvfølgelig. Det hadde ikke vært like gøy om jeg sendte inn masse bilder jeg ikke likte selv, men som jeg trodde andre likte, sier hun.

Alltid likt å skape

Interessen for å skape og være kreativ har vært der hele livet. Som barn drev hun med tegning og maling. Hun lånte videokameraet til moren og laget historier med det. I niende klasse fikk hun sitt første fotokamera og på videregående ble hun introdusert for Photoshop. Hun begynte så smått å eksperimentere. Men etter to år på Medier og kommunikasjon, sluttet hun og la bort fotograferingen.

– Jeg tenkte at jeg ikke var god nok med fotoen. Det var så mange andre flinke og jeg følte jeg ikke fikk det til, sier hun.

I 2012-13 flyttet hun til Karmøy og tok opp igjen fotografiet. Denne gangen på egen hånd og i eget tempo, hun lærer best slik, mener hun. Hun delte etter hvert barnebildene hun tok på Facebook og begynte å få forespørsler om oppdrag. Hun skaffet seg utstyr og laget et studio over garasjen. Oppdragene ble stadig flere, og etter hvert hadde hun fotografiet nærmest som en fulltidsjobb ved siden av en annen fulltidsjobb. Det gikk mest i familiefoto, barnefoto og nyfødt.

In Search. Foto: Maiken Therese Osaland

– Mellom alt dette familie- og barnefotoen så skapte jeg det som jeg virkelig likte å gjøre, fotokunsten, ved siden av, forteller hun.

For ett år siden valgte hun å slutte å ta oppdrag for å satse på egne arbeider. Nå selger hun bilder gjennom egne nettsider og et galleri i Haugesund.

– Akkurat nå så tenkte jeg at jeg har mulighet til å satse på det økonomisk. Jeg tenkte jeg var nødt til å legge vekk det andre for å få tid til å satse på dette.

Blir til underveis

Maiken er selvlært og uttrykket i bildene har hun funnet gjennom prøving og feiling. Hun bruker seg selv som modell. Da kan hun ta bilder hvor og når det passer henne. Arbeidet starter ofte i naturen eller med at hun finner en rekvisitt og så blir bildet til mens hun jobber.

– Det er ikke ofte jeg planlegger et bilde i forkant, men det blir til i etterbehandlingen, når jeg sitter og redigerer. Det er sjeldent at jeg har en plan på bildet fra før av. Ofte så prøver jeg litt forskjellige ting, den passer ikke, den passer, så når jeg ser at det blir et bilde, må jeg bare fortsette. Det er da jeg kjenner en skikkelig lidenskap, forteller hun.

Bildet «An Unfamiliar Melody», som hun fikk gull for, er et eksempel.

– Det begynte med den trompeten. Jeg fant den på bruktbutikk, så tenkte jeg at den må jeg bruke. Så ble det bare til at jeg tok et selvportrett på en vei og så tenkte jeg at jeg ville det skulle komme noe ut av trompeten, men visste ikke hva. Det ble til når jeg skapte i etterbehandlingen. Det har bygd og bygd seg på.

Noen bilder er kompliserte og satt sammen av mange bilder og elementer, mens andre er enklere. Hun bruker kun bilder hun har tatt selv, noen tar hun spesielt for arbeidet, andre finner hun i arkivet. Det varierer hvor lang tid det kan ta å skape et bilde.

– Det er veldig forskjellig. Jeg liker å ta det litt vekk, se det med nye øyne. Jeg sitter kanskje to kvelder med de mindre kompliserte. Mens de mer kompliserte legger jeg vekk veldig mye og tar det opp veldig mye. De kan ta flere dager noen av dem. Men når jeg skaper, eksisterer ikke tida for meg.

An Unfamiliar Melody. Foto: Maiken Therese Osaland
Vil vekke følelser

Hun vet at et bilde er ferdig når hun liker det selv. Når det vekker følelser og får henne til å reflektere. Det er også dette hun ønsker bildene skal gjøre med andre.

– Jeg ønsker at bildene skal vekke en følelse, at folk skal stoppe litt opp og reflektere. Det er det de gjør for meg. Når jeg har skapt et bilde kan jeg reflektere sikkert en uke etterpå hva bildet betyr. Jeg håper folk kan skape seg historier. Og at det gir inspirasjon.

Hun har noen råd til andre som ønsker å jobbe med egne arbeider.

– Skap bilder med følelser, at du kjenner selv at det vekker noe i deg. Som regel vekker det noe i andre også. Skap noe som er deg, ikke tenk hva andre liker. Og hele tiden bli bedre enn det forrige bildet.

https://www.maikenosaland.com

Les også:

Intervjuet ble først publisert i Fotografi 5/2021