Intervju: Stein Dahlsrud

Stein Dahlsrud. Foto: Jarle Nyttingnes

Han har drevet lab, jobbet med lærlinger og har et brennende engasjement for fotografi og fotografer. Men etter 50 år i fotobransjen går Stein Dahlsrud i disse dager av med pensjon. Ihvertfall litt.

Tekst: Christine Tolpinrud

– Det føles litt rart.

Stein Dahlsrud snakker om tiden fremover. Han er nemlig i ferd med å gå av med pensjon. Ihvertfall litt. Og med det går en 50 år lang karriere i fotobransjen – og livet – over i en annen fase.

– Vi har snakket om de gamle, grå gubbene lenge nå i bransjen, og det har vært mange av oss. Det er kanskje på tide med litt fornyelse.

Selverklært grå gubbe til tross, det er slettes ikke sånn andre beskriver ham. Han omtales som en kar som alltid har vært der. Som en fin fyr det ikke finnes noe negativt å si om. Som en som faktisk gjør det han sier han skal. Og en som hele veien har vært spesielt opptatt av de unge. Når vi møtes er han i prosess med å overlate stillingen som daglig leder i Opplæringskontoret for Fotostudier (OFS) til sin etterfølger. Her har han de siste fem årene nettopp jobbet med unge mennesker, som bindeledd mellom lærlinger i fotofaget og lærebedrifter.

– Det har vært en utrolig fin tid, det å følge opp unge folk som har en tanke om å bli fotograf. Jeg har reist rundt, besøkt fotografer som syns det er fint å få unge til å gå videre for å ta svennebrev, forteller han.

Alle lærlingene som har fullført læretiden i hans periode, har bestått svennebrevet. Noen har fått faste jobber, noen har startet for seg selv. Han syns det er tøft gjort å starte for seg selv.

– Jeg vil si at, starter du opp som fotograf i dag, da skal du ha guts. Det er et stenhårdt yrke.

Drev egen bedrift
Stein Dahlsrud fotografert under svenneprøven i 1973. Foto: Ukjent

Fotointeressen ble vekket da han var 14. Han vet ikke nøyaktig hva det var som trigget det, men han kikket mye i blader og aviser og syntes det var spennende med bilder. En nabo var pressefotograf i Aftenposten og skaffet ham et kamera for rabattert pris. Et Canon FTB med 50mm objektiv, som han har ennå. Som 17-åring, i 1970, ble han overtalt til å gå inn i grafisk bransje, og ble reprofotograflærling hos firmaet som senere ble Hjemmet Mortensen. Der jobbet han med det som i dag heter førtrykk. Bilder som skulle inn i blader som Vi menn og Norsk Ukeblad måtte scannes og klargjøres for trykk. Han ble der i seks år.

– Men så syns jeg det ble litt kjedelig. Det var et fantastisk sted å jobbe, men jeg hadde lyst til å drive mer med foto.

Han byttet jobb og de neste årene jobbet han for en reklamefotograf og drev med lysbildeproduksjon. Etter noen år startet han for seg selv.

– Fordi jeg jobbet så mye, så tenkte jeg «jeg jobber jo skjorta av meg, jeg kan likesågodt jobbe skjorta av meg for meg selv».

Han etablerte firmaet Slidesteknikk tidlig på 80-tallet. De laget lysbildepresentasjoner for firmaer, noe som var «big business» på den tiden, og produksjoner for reklamebyråer. Likevel var det tøffe år i starten. Han ansatte tidlig kona Nina i bedriften som administrativ medarbeider, og sammen vasket de barnehager ved siden av. Stein sto opp midt på natten for å gå med avisen før jobb. Etter en stund løsnet det og han startet i tillegg en lab etter at han kjøpte en E6-maskin. Firmaet Skylab fremkalte filmer for fotografer. På det meste hadde han 13 ansatte. 90-tallet ble gullalderen, men også begynnelsen på slutten. De begynte med Foto-CD og skiftet navn til Unikum Professional Imaging. Men etter hvert som faget ble mer digitalt, ble kundene borte. I 2005 var det slutt og de to firmaene ble lagt ned.

– Det var ganske trist å se. Jeg ble anbefalt å la firmaet gå konkurs, men ville ikke det. Så vi la ned, sier han og legger til:

– Jeg har aldri skyldt noen noe penger i bransjen. Ikke det offentlige engang.

Foto: Stein Dahlsrud
Stort engasjement for fotomiljøet

Mange kjenner Stein for hans engasjement for fotografer og fotomiljøet. Det begynte da han drev lab og ble kjent med noen reklamefotografer. Labene var på den tiden et møtested for fotografer, her kunne de få med seg de siste trendene og treffe likesinnede.

– Det var sånn jeg kom inn i det fotomiljøet. Jeg hadde ikke vært medlem av noen organisasjon før jeg ble kjent med Norske Reklamefotografer på slutten av 80-tallet. Det var fantastisk gøy å være med, jeg ble tatt godt vare på fort, forteller han.

Han startet som støttemedlem og senere ble han sekretær, fram til sammenslåingen med Norges Fotografforbund i 2020. Han arrangerte møter, besøkte gallerier, var med på turer til New York, London, Barcelona og Paris. Noen mener konkurransen Gullsnitt ikke ville eksistert i dag om det ikke var for Stein. Han har vært leder for utdanningskomiteen i Norges Fotografforbund og jobbet mye med den foreslåtte nedleggelsen av fotograffaget som eget lærefag. Han sitter i styret i Fellesorganisasjonen Foto-Norge. De senere årene har han engasjert seg i arbeidet med Fotografihuset. Det er viktig med et møtested, mener han.

– Fotografihuset engasjerer meg veldig, spesielt da jeg hørte det var mulig å få bygge på Sukkerbiten, midt i smørøyet i Oslo. Da tror jeg det blir et hus som alle som er interessert i foto kommer til å stikke innom. Det blir sikkert fine utstillinger, og da kommer mange andre også.

Foto: Stein Dahlsrud

Han har en enkel forklaring på hvorfor han er opptatt av å bidra.

– Det er fordi jeg elsker foto. Jeg syns det er like spennende å drive med nå som jeg alltid har syntes. Det å ha fått være med på den utviklingen som har vært, det er helt vanvittig egentlig. Fra en tøff begynnelse fra jeg begynte for meg selv, til å møte nedturen og allikevel stå på beina, det har vært spennende. Hvorfor stille opp? Nei, jeg liker det.

Stein beskrives som en person som bryr seg mer om at andre skal lykkes enn at han selv skal gjøre det bra. Det tror han stemmer.

– Men jeg har jo på en måte lykkes med det jeg har gjort, så jeg er happy med det. Så har jeg det bra i livet, liksom. Det er jo viktig.

Foto: Stein Dahlsrud
– Slutter ikke å ta bilder

Tiden framover skal brukes til mer skigåing, til å stikke ut i marka på hverdagene, tilbringe mer tid på hytta med familien og kanskje spille litt golf. Men han har ikke tenkt til å gi seg helt. I 2010 kjøpte han en storformatprinter og startet så smått å printe for kunder igjen. Det skal han fortsette med. Engasjementet for fotomiljøet og et møtested, er der fortsatt. En annen viktig oppgave framover er å støtte opp om kona gjennom 45 år, Nina.

– Hun har begynt å male igjen, og har begynt å ha utstillinger og selge bilder. Nå får hun tilbake mye av den støtten jeg har fått på mine ting. Det er viktig.

Og han har ihvertfall ikke tenkt til å slutte å ta bilder.

– Jeg digger å fotografere, jeg fotograferer hver dag. Bruker kameraet i mobiltelefonen og leker meg mye med streetfoto, tar mye øyeblikksbilder og med humor. Jeg har alltid fotografert, kommer aldri til å slutte med det. Kanskje det dukker opp et prosjekt?

Les også: