Intervju: Natalia Pipkina

Purity. Foto: Natalia Pipkina

En lysets mester og et teknisk og kreativt talent. Slik ble Natalia Pipkina beskrevet da hun tidligere i år ble kåret til Årets Fotograf NFF 2020. Selv mener hun at hun langt fra er utlært.

Tekst: Christine Tolpinrud Foto: Natalia Pipkina

En fotograf med en unik stil som vet hvordan hun skal berøre mottakeren. En lysets mester. Et teknisk og kreativt talent med et høyt profesjonelt nivå. Dette var juryens begrunnelse da
Natalia Pipkina ble kåret til Årets Fotograf NFF 2020 i Landskonkurransen.

– Jeg synes jeg var litt heldig i Landskonkurransen og tar det som en gave for alle de årene jeg har jobbet hardt. Det var en stor ære for meg å konkurrere med mange dyktige fotografer og få den prisen. Jeg er veldig takknemlig, sier Natalia Pipkina, når vi møtes noen dager etter premieutdelingen.

Tilbakemeldingene fra juryen er viktige å lese, mener hun.

– Det er fantastisk at juryen sier at du er proff, at du kan. Men det er også viktig hva kundene mener. Det er de du treffer hver eneste dag.

Natalia har plassert seg i en liten barnestol på rekvisittrommet i studioet i Gamlebyen i Oslo. Prisene hun vant i konkurransen inkluderer også to stykk Årets bilde og en Gull med krans, som er den høyeste konkurranseutmerkelsen Norges Fotografforbund gir. Tross dette, er hun tydelig på at hun ikke er utlært.

– Jeg er ikke i mål, hvis det finnes. Etter hver fotografering finner jeg ting som kan bli bedre. Hvis du slutter å lære, blir du fanget i en kjedelig rutine. Og faget utvikler seg så fort, at man lett kan havne bakpå hvis man ikke følger med.

Foto: Natalia Pipkina
Startet tidlig

Natalia har drevet profesjonelt i ti år, hvorav seks år med eget studio. Men fotointeressen har vært der siden barndommen. Hun husker at hun sto i mørkerommet med bestefaren, en ivrig amatørfotograf, som 10-11-åring. Så tok hun en lang pause. Utdannet seg til jurist og jobbet fem år i olje- og gassindustrien i Nord-Russland. Hun flyttet til Norge i 2006, da mannen hennes fikk jobb her. Hun tok et år på kunstlinja på Follo Folkehøgskole, hentet frem interessen for å male og tegne og satte seg ned med Photoshop. Til 30-årsdagen fikk hun sitt første proffkamera, et Canon Mk II og et sett med studiolys, og begynte å ta sine egne bilder. Kjelleren, der det var umulig å stå oppreist, ble omgjort til studio.

– Jeg husker første gang jeg tenkte at dette kan bli noe. Jeg hadde en portfoliovurdering på Fotomessen på Lillestrøm. Og han som vurderte bildene mine var veldig imponert. Den følelsen når du forstår at du blir bedre og bedre, er veldig god.

Hun var aktiv på Facebook, der hun delte bildene sine. Etterhvert ble hobbyen til noe mer.

– Jeg husker da jeg hadde min første kunde – jeg var i sjokk over at noen ville betale meg!

Etter at hun hadde holdt på noen år mistet hun jobben. Da bestemte hun seg for å bruke et år på å satse som fotograf og se om det kunne gå.

– Jeg leide et lokale på Kolbotn. Jeg sa til familien at jeg signerer kontrakten og presser meg til å jobbe hardt.

– Og det funket. Det kom mange bestillinger, mange kunder.

Foto: Natalia Pipkina
Elsker mennesker

For to år siden flyttet hun studioet til Oslo. Foruten rekvisittrommet, inneholder det et kjøkken og et todelt studio: den ene siden er svartmalt på vegger og tak, og den andre siden har et utvalg av bakgrunner. Her tar hun imot kunder i alle aldre. Eller gjester, som hun kaller dem.

–  Studioet har litt hjemmestemning og er ikke kaldt og sterilt. Det er litt spesielt, men barna som kommer hit føler seg som hjemme. Det er viktig at de som kommer hit klarer å slappe av. Det er mange små som spør meg om jeg bor der.

Hun fotograferer utelukkende mennesker, og det er en grunn til det.

– Jeg elsker mennesker. Hver gang jeg tar bilder av noen, så føler jeg noe som ligner på forelskelse. Jeg ser de vakreste sidene personen har og det er helt fantastisk. Hvis det er en portrettfotografering, bruker jeg alltid tid til å snakke sammen om hva som helst før fotograferingen. Gjesten trenger tid til å føle seg trygg, og jeg trenger også tid til å føle personen. Hos meg handler det mye om følelser, smiler Natalia.

Hun har ikke spesialisert seg, men fotograferer alle aldre og typer bilder av mennesker. Variasjonen er viktig for at det ikke skal bli rutine.

Natalia forteller at hun får mye frihet når hun fotograferer. Det er hun takknemlig for.

– Jeg syns jeg er veldig heldig. Jeg får de kundene som stoler på meg. Det er veldig viktig for en kunstnerisk sjel.

Scotsman. Foto: Natalia Pipkina
Jobber intuitivt

Alle fire bildene hun vant med, er egne ting. Natalia blir ofte kontaktet av folk som ønsker å være modell, og når hun har tid til å lage egne bilder, skriver hun tilbake. Hun bruker ofte lang tid på å forstå hva slags bilde hun skal lage før hun inviterer dem til opptak. Hun har et fast team med make-up-artist og frisør som hun jobber med når hun ikke gjør alt selv. Likevel mener hun at hun er dårlig på å planlegge og at hun som oftest jobber spontant.

– Jeg kan sove og våkne med noe. Det er ikke fokuset og jeg gjør det ikke med vilje. Det kommer helt intuitivt. Men selvsagt kommer det av erfaring også, forteller hun.

Jenta i bildet «Purity» tok kontakt med henne for lenge siden. Ideen til bildet kom da hun fant ut at mannen til ei venninne har duer. Hun tar også ofte tak i folk hun møter, som hun ser noe spesielt med. Slik var det med mannen i bildet «Scotsman», som hun møtte på et arrangement.

– Jeg ropte etter han: «Du er helt fantastisk! Jeg vil ta portrettbilder av deg!»

– Men jeg hadde ikke noen forståelse av hvordan han skulle bli på bildet. Så sa han at han hadde en kilt. Og jeg så en jente i skogen med greyhound, og tenkte det kunne bli fint å ha alt sammen på et bilde.

– Det er som et puslespill.

Alle bildene er tatt med enkel lyssetting, en eller to lamper. Selv om hun mestrer mer kompliserte lysoppsett, er det slik hun liker å jobbe.

– Og jeg må få glede av det jeg gjør. Dette er ikke en jobb du kan gjøre uten at du brenner for det! Og det er fint at det er mye å lære som venter på meg i fremtiden.

pippifoto.no

Les også: