Intervju: Erik Fuglseth

Foto: Erik Fuglseth

Erik Fuglseth har drevet som reklamefotograf siden tidlig 80-tall. Nesten like lenge har han vært aktiv i Norske Reklamefotografer. Den siste tiden har han stått i spissen for en ny æra for foreningen, som fra 2020 ble slått sammen med Norges Fotografforbund.

Tekst: Christine Tolpinrud Foto: Erik Fuglseth

Erik Fuglseth er midt i en jobb med å fotografere smykker da vi ankommer studioet i den gamle flyplassen på Fornebu.

– Det er ganske vanskelig å fotografere smykker. Det er ting du ikke ser før du zoomer deg inn på det etterpå. Det er nesten like mye etterarbeid som det er å gjøre i fotograferingen, sier han.

Han har drevet som fotograf i nesten 40 år, og har gjort mye forskjellig i løpet av de årene.

– Jeg har på en måte kommet ”full circle”. Jeg startet med å fotografere masse produkter. Så gikk jeg over til illustrasjon og så kunst, så litt film. Nå har jeg kommet tilbake til produkter og rene kommersielle jobber, forteller han.

Erik er ikke bare kjent for sitt fotografi, men også for sitt engasjement for fotografiet og fotografer. Gjennom nesten hele karrieren har han vært med i foreningen Norske Reklamefotografer (NRF), inntil nylig som leder. Hans siste oppgave var å få en avtale om sammenslåing av de to organisasjonene trygt i havn. Etter flere prosesser og mye skepsis gjennom flere tiår, lyktes det endelig. Da 2019 ble til 2020, var de to organisasjonene blitt til en.

–  Nå gleder jeg meg til å få mange hundre nye kollegaer. Og så gleder jeg meg til å se at denne lange prosessen bærer frukter. Men det kommer ikke til å gå av seg selv og jeg er opptatt av at reklamefotografene får en tydelig stemme og at det fantastiske miljøet i NRF føres videre, sier han.

Foto: Erik Fuglseth

Må ha tro på seg selv

Erik begynte å fotografere som 15-åring. Allerede da snuste han på kommersielle jobber. Men fotografkarrieren ble til via omveier.

– Jeg begynte på elektroingeniør-yrket, hadde praksisjobb og gikk skole. Og så ble jeg frustrert, jeg fant ikke gleden. Jeg hadde jo fotografert hele tiden.

Nærmest i desperasjon dro han på jordomseiling. Mens han var på reise søkte faren hans plass for ham på fotolinja på Strømmen. Han var på Tahiti da svaret kom.

– Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte komme hjem. Selv om jeg hadde hatt mitt livs opplevelse føltes det veldig riktig. Jeg hadde vært på jordomseiling i et år, og var tom for penger.

Men han sluttet på fotolinja allerede etter et år, fordi han syntes utdanningen var for gammeldags. Han hoppet i det og begynte å jobbe i Oslo sammen med den sveitsiske reklamefotografen Paul Sutter og etter hvert også med en veldig ung Isidor Åstrøm med på laget. Der ble han i fem år før han gikk lei.

– Jeg bestemte meg for å starte helt for meg selv, med nye kunder. På 80-tallet kunne man være en sånn idiot og lykkes med det, ler han.

I løpet av tiden hos Sutter, hadde han også begynt med kunstfotografi.

– Min første deltakelse på Høstutstillingen var på 80-tallet som 24-åring. Jeg stilte ut et bilde fra jordomseilingen, det var sånn ”Art by accident». Filmen var skjoldete og hadde gått delvis i oppløsning.

Han ble antatt på første forsøk og har siden den gang holdt 10 soloutstillinger i inn- og utland.

Foto: Erik Fuglseth

Teknikken med dias ødelagt av flammer eller etsende væsker som ble lagt oppå hverandre og avfotografert mot en lyskasse, kaller han for sandwichfotografering. Dette drev han med i ti år både innenfor reklame og kunstfoto.

– Jeg ble intervjuet av magasinet Kreativt Forum og var så breial. Jeg sa at jeg tror jeg er den eneste i verden som driver med dette. Men jeg skjønte etterpå at det sikkert var hundrevis i verden som brukte denne teknikken.

Denne troen på seg selv er viktig hvis man skal lykkes, mener han. Kanskje spesielt i dag hvor nesten alt er gjort før. I tillegg er det viktig å være konstant nysgjerrig. Også på seg selv. De siste årene har han utfordret en ny side av seg selv som foreleser ved fotoskolen Bilder Nordic.

– Det er noe av det mest givende jeg gjør nå for tiden etter å ha blitt en senior reklamefotograf. Å gi kunnskapen videre, litt som jeg i sin tid fikk den fra eldre fotografer. Det er givende og engasjerende, og det rare er at jeg føler at jeg får minst like mye som jeg gir. Jeg blir utfordret til å hente inn ny og mer kompetanse som jeg kan gi videre og blir også utfordret som formidler. Det er krevende og utrolig spennende.

Han beskriver engasjementet for fotografiet som en livsstil. Han bruker ledige stunder til å gå på utstillinger og følge med på nye talenter. Nettopp fotografiet er så spesielt fordi det griper inn i alle ting vi driver med, mener han.

– Foto er en så dynamisk størrelse i samfunnet. Det kan være alt fra forsiden på en pakning til et kunstverk. Det kan være formidling av krig, det kan være den viktigste informasjonen som finnes. Men det kan også være ødeleggende, slik som barnepornografi. Foto kan være alt.

Foto: Erik Fuglseth

Viktig å være en «joiner»

Det var en brosjyre fra Kodak som han fikk da han gikk på fotoskolen, som først fikk ham til å engasjere seg.

– Det var en lettlest og forståelig bok om det å drive studio. Og i den ble man oppfordret til å «be a joiner». Altså til å engasjere seg i lokalmiljøet og i fotografforeninger.

Han fant og valgte seg NRF. Han var med å etablere konkurransen Gullsnitt, den gang under navnet Utsnitt. I nærmere 20 år var han medlem av galleristyret i Fotografiens Hus, som har ansvar for utvelgelse av utstillinger. Og de siste femten årene har han sittet i juryen for Fotografiprisen, som deles ut annethvert år til en person som har betydd ekstra mye for fotografiet. Han har følt seg beæret og stolt over å bli spurt om å stille i disse vervene.

– Det har vært viktig for meg i alle år å være en ”joiner”. Jeg har sett det som en slags plikt å bringe organisasjonen videre. Jeg håper de som kommer inn i foreninger i dag også ser på det som viktig. Mitt håp er at det skal komme noen yngre inn og tenke at disse gamle må vi få erstattet. Jeg stiller min plass til rådighet. Det vi trenger er nyskapning og engasjement fra de unge i dag.

erikfuglseth.no

Les også: