Intervju: Morten Wanvik

Han gikk fra en lang karriere som pressefotograf med Årets bilde på CV-en, til reklamefotograf med et av Bergens feteste studioer. For Morten Wanvik gjør ingenting halvveis.

Foto: Morten Wanvik

Tekst: Christine Tolpinrud Foto: Morten Wanvik

– Jeg liker å lære nye ting, og å kunne ting. Syns det er fascinerende med folk som kan ting, og godt håndverk der folk legger litt ekstra i å gjøre det bra, forteller Morten Wanvik.

Selv har han lært seg å bygge modellfly, støpe trapper og bake lefser. Og når han først begynner med noe, så ønsker han å gjøre det ordentlig.

– Jeg er nok en perfeksjonist. Jeg er opptatt av at alt skal være bra, og kan ikke levere fra meg noe som er halvveis. Det ligger ikke i min natur.

Slik endte en tur i stoffbutikken med kona med deltakelse i Symesterskapet på NRK denne høsten. Interessen for brødbaking sørget for at alle familiens brød i dag er hjemmebakte. I 2007 vant han den gjeveste prisen en pressefotograf kan få her i Norge: Årets bilde. Og da han for noen år siden skulle bytte beite til selvstendig næringsdrivende reklamefotograf, bestemte han seg for å bygge opp Bergens beste fotostudio.

– Jeg skulle ha det ingen andre har, og det skulle ikke mangle på noe. I Oslo kan man leie hvis noe går i stykker, det kan man ikke i Bergen. Man må bygge stort og ha rikelig. Det kostet mye penger og tid, men det er ingen andre som har de tekniske løsningene jeg har, forteller han, og mener det har gitt ham fordeler i kampen om oppdragene.

– Folk vet at jeg kan gjøre mye spennende med lyset. Jeg har solgt meg inn på rått lys og blitt kjent for bra lyssetting.

Fra presse til reklame

Fotografering har vært lidenskapen helt siden han brukte konfirmasjonspengene på mørkeromsutstyr. Som 16-åring gikk han på motor og mek-linja på folkehøgskole, men tilbrakte mesteparten av tiden i mørkerommet.

– Det gikk opp for meg at det var foto jeg skulle drive med. Men jeg visste ikke veien videre.

På videregående ble det elektrolinja, før han gikk over til allmennfag. Så begynte han å frilanse for lokalaviser. Han jobbet lenge for Dagen og deretter for Bergensavisen. Under journalistikkstudiene i Kristiansand frilanset han for Fædrelandsvennen. Tilbake i Bergen fikk han etterhvert fast jobb som fotograf i Bergensavisen. Der ble han i flere år, før avisbransjen viste tegn til å gå nedover.

– Det ble færre og færre ansatte. Det handlet om å gjøre flest mulig jobber, og det var i liten grad fokus på kvalitet. Det blir feil i mitt hode, og visker ut min rolle som fotograf, mener han.

Morten så hvilken vei det gikk, og forsto at han måtte gjøre noe hvis han skulle ha en fremtid som fotograf. Prosessen tok 5-6 år.

– Jeg brukte lang tid på å tenke ut hva som er fornuftig å gjøre. Etterhvert forsto jeg at jeg måtte – eller hadde lyst – til å gjøre noe annet.

Med tre små barn ønsket han ikke lenger å jobbe turnus, men ville ha en 8–16-jobb, der han hadde fri samtidig med familien. Valget falt på kommersielt fotografi. Han brukte den siste tiden i avisen på å forberede seg.

– Jeg brukte ganske mye tid på å lære å jobbe med lys. Leste mye bøker, studerte andre fotografer og så på hvordan de hadde lyssatt. Vi hadde et lite blitsanlegg i BA, som ingen brukte. Jeg brukte det på portretter og hjemme hos-reportasjer, og lærte utrolig mye, sier han.

Ved siden av jobbet han med produktfotografering og brukte pengene på å investere i lysutstyr. Gikk ned i 80% stilling, så 50%, før han i 2010 hoppet i det og ble frilanser på fulltid.

Foto: Morten Wanvik
Stor overgang

Overgangen fra ansatt til selvstendig var stor.

– Det er behagelig å være ansatt. Nå skal en tenke på alle ting selv. Markedsføring, selge inn til kunder, ha nok inntekt til å ta ut en grei lønn, forsikring, regnskap. Jeg hadde ikke tenkt på det i så stor grad. Det var ganske mye mer jobb enn jeg hadde sett for meg, sier han.

Tempoet i arbeidsdagen er også et annet.

– Nå har jeg dager som er veldig rolige. Selv om det er hektisk og man har deadlines, så skyter man ikke på location hver dag. Det tar tid å venne seg til. Nå har jeg holdt på så lenge at det går rundt, og da må man senke skuldrene littegrann.

Morten mener det er viktig å utnytte de rolige dagene og fylle tiden godt. Gjøre egne prosjekter, lære noe nytt, teste nye ting, lese bøker. Han bruker også rolige perioder på å skaffe nye kunder.

– Du kan ikke vente på at folk skal banke på døren din, men må gjøre noe som skaffer oppmerksomhet på et vis. Januar er en rolig måned, så den bruker jeg på å besøke nye kunder. Jeg får gjerne ikke noe jobb der og da, men da vet de om meg.

Foto: Morten Wanvik
– Føler meg privilegert

I dag er han en allsidig fotograf, som blant annet jobber med portretter, mote, produkt, utsmykninger og video. Det er et bevisst valg.

– Det var noe av det jeg hadde med meg fra avisbransjen, hvor du jobber variert og blir en allrounder. Når jeg skulle inn i reklame ville jeg ta med meg det. Bergen er ikke så stort, jeg ville ikke utelukke kunder og jeg liker ikke å gjøre bare en ting, forteller han.

Morten er en av disse fotografene som alltid har med seg kamera og tar bilder hele tiden. Men så jobber han da også med hobbyen sin.

– Jeg blir aldri lei av å ta bilder, det er alltid nye ting. Det at jeg holder på med noe jeg liker så godt og får penger for det, er det beste med jobben, mener han.

– Jeg føler meg privilegert på mange vis, og har godt med oppdrag. Pengene er ikke drivkraften. Hovedmotivet er å ha det gøy. Jeg vil heller ha det kjekt og ha fleksibilitet overfor familie. Det er viktigere enn å tjene mest mulig – det å ha et godt liv og gjøre ting man liker.

mortenwanvik.no

Les også: