Skriver bok om nyere fotohistorie

Nyere fotohistorie
fv: Trond Bjorli, Thale Sørlie, Harald Østgaard Lund, Anja Langgåt, Cato Arveschoug og Hege Oulie. Foto: Christine Tolpinrud

Fotografiet i etterkrigstidens Norge er temaet for et nytt prosjekt som er under arbeid i disse dager. Prosjektet skal blant annet bli bok og utstilling.

Tekst: Christine Tolpinrud

– Det er nå vi begynner for alvor, sier Trond Bjorli.

Han sitter rundt et bord i biblioteket på Preus museum sammen med Hege Oulie, Thale Sørlie, Anja Langgåt, Harald Østgaard Lund og Cato Arveschoug. Gruppen, som også inkluderer Arthur Tennøe, har i en lengre periode møttes jevnlig for å planlegge arbeidet med et nytt prosjekt om fotografiet i Norge fra 1940 og foreløpig frem til 2011. Etter mange møter tar prosjektet form, og de er klare for å komme ordentlig i gang.

Prosjektet er en fortsettelse av boken «Pas nu paa: Om fotografiens første hundre år i Norge – 1839–1940», som ble skrevet av Roger Erlandsen og utgitt i samarbeid med Norges Fotografforbund i 2000. Det har lenge vært arbeidet med en del 2 som skulle plukke opp tråden. Når prosjektet nå har kommet videre, er det med Norges Fotografforbund som prosjekteier og fire institusjoner som samarbeidspartnere: Nasjonalbiblioteket, Preus museum, Norsk Folkemuseum og Norsk Teknisk Museum. Prosjektdeltakerne jobber til daglig i disse institusjonene, med unntak av Cato Arveschoug som er bindeleddet til Norges Fotografforbund.

Pressefotografer i Stortinget. Foto: Ukjent/Dagbladet/Norsk Folkemuseum

– Vi har slått ressursene sammen. For utgangspunktet er at vi ikke vet altfor mye, det er ikke skrevet så mye om fotografi i etterkrigstiden, forteller Bjorli.

Man kan si at fotografiet har hatt sin storhetstid i denne perioden, mener han. Faget har blitt profesjonalisert, med utdanning og spesialisering innen retninger som reklame og presse. Det digitale skiftet har skapt store omveltninger og antall fotografiske bilder har økt betraktelig. Dette begynner nå å bli tydelig i de ulike fotosamlingene.

– Sett fra våre synspunkter så er hele denne historien i ferd med å avleire seg i mange arkiver. Det dette prosjektet representerer er å forstå det og sette det inn i en kontekst. Og det er på tide.

Fotografene Ragge Strand og Per Alfsen fotograferer reklame for meierismør 1967. Foto: Kåre Nymark, Dagbladet/Norsk Folkemuseum
Bredere perspektiv

Flere av dem har jobbet sammen tidligere, blant annet på bøkene «80 millioner bilder» og «En fotohistorie», som også tar for seg fotohistorien. Men dette prosjektet er likevel noe nytt. Der andre bøker har presentert utvalgte deler av historien eller fokusert på sjangre som kunst eller presse, skal denne gå bredere ut.

– Dette blir en litt annen type fotohistorie. Gjennom de deltakende institusjonens ulike tilnærming til fotografi skal vi etablere en tverrfaglig tilnærming, sier Oulie.

Boken skal dekke alle fotografsjangrene og samle hele historien fra 1940. Men det skal likevel ikke først og fremst være en historie om fotografene. Minst like sentralt er fotografiets betydning i samfunnet. Gjennom de over 70 årene prosjektet dekker, har både samfunnet og fotografiet forandret seg mye. Og med det også fotografiets rolle og betydning i samfunnet.

– En grunntanke er at fotografiet er blitt allestedsnærværende samtidig som at det har blitt usynlig, sier Sørlie.

Tenker man på hvor mange ganger man møter fotografi i løpet av en dag, ser man at fotografi er like tydelig tilstede som språket, mener de. Også innenfor vitenskapen, politiet, innen medisin og politikk, er fotografiet essensielt. Det er nettopp dette som er grunntanken.

– Ambisjonen er å plassere foto midt i historien, sier Sørlie.

Carl Wilhelm Sem Jacobsen var hjerneforsker og bygget opp EEG-laboratoriet ved Gaustad sykehus der stereotaktisk eller selektiv lobotomi stod sentralt. Foto: Ukjent/Norsk Teknisk Museum
Bok og forskningsprosjekt

Det er egentlig to prosjekter som berører hverandre, forteller de.

– Det er en bok og forskningsmateriale. Det er vanskelig å få plass til all forskningen i en bok, men det blir ikke en bok uten forskningen, sier Sørlie.

Forskningsprosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Fotonettverket, som består av en rekke institusjoner i hele landet som har fotosamlinger. De skal gjennomføre et stort antall intervjuer med fotografer og andre som har hatt betydning for faget og det skal lages oversikter over hva som finnes av samlinger og arkiver rundt i landet. I tillegg skal det arrangeres seminarer og konferanser om temaet og skrives artikler for publisering i vitenskapelige tidsskrifter. Noe av dette materialet skal publiseres på nettsiden minner.no underveis, og gjøres tilgjengelig for alle.
Selve boken skal ikke være interessant kun for forskere eller fotografer. Prosjektgruppen satser på et verk som fenger bredt.

– Det skal være interessant for mannen i gata, sier Østgaard Lund.

Lanseringsdato er satt til høsten 2021, med utstilling på Preus museum og bokutgivelse.

Julefeiring 1979. Foto: Ukjent/Norsk Folkemuseum