Intervju: Arne Beck

Desire. Foto: Arne Beck

Hvert bilde du tar inneholder en bit av deg selv, mener Arne Beck. Kanskje var det derfor ekstra stort da han tidligere i år ble kåret til Årets fotograf NFF 2018.

Tekst: Christine Tolpinrud Foto: Arne Beck

Når vi prater har det gått en drøy uke siden det skjedde. Arne Beck satte seg i bilen fra Bergen til Hell for å være med på premieutdelingen i Landskonkurransen 2018. Dette er første gang han deltar og han aner ikke hva han kan vente seg. De siste ukene har han fått flere telefoner fra arrangørene som lurer på om han ikke skal komme. Da han ankommer hotellet, ser han bildene sine på en vegg med flere fotografer han beundrer og får høre at det er et godt tegn at de henger der. Under premieutdelingen har han et håp om å komme blant de femti beste. Det telles ned, og navnet hans dukker ikke opp. Tiende plass, tredje plass, fortsatt ingenting. Så leses andreplassen opp, og Arne Beck forstår hva som skjer. Han har vunnet.

– Akkurat da hadde jeg mest lyst til å krype under stolen, sier han.

Kairos. Foto: Arne Beck

– Da jeg så bildene mine der oppe på skjermen var det helt uvirkelig.

Tiden etterpå har vært hektisk, men fin. Det har kommet gratulasjoner og tilbakemeldinger fra både kjente og ukjente. Men Arne måtte raskt tilbake til hverdagen som fotograf i Imotiv, et firma han driver sammen med Jarle Kysnes. Der gjør de alt innen foto, fra portretter til hele reklamekonsepter.

– Jeg er mest fotograf, men også konsulent, i samsvar med bakgrunnen min fra kunsthistorie og nevrobiologi, forteller Arne Beck på Skype fra studioet i Bergen.

Utdanningen har gitt ham innsikt i hvordan kunst virker, og hvordan vi ser kunst, mener han. Det handler om hva som skjer når lyset treffer øyet. Om linjer og dybde. Om at alt må være i bevegelse hele tiden – som kunsten til Van Gogh eller bilder av stjernespor. Dette er åpenbart et tema som opptar ham, og han har ikke pratet lenge før han nærmest unnskylder engasjementet.

– Kompisene mine sier i sosiale sammenhenger at ingen må nevne foto. For da slutter jeg ikke å prate!

– Det høres ut som det er en sann lidenskap?

– Det er den aller største lidenskapen i livet. Det og sønnen min.

Marja Mortensson. Foto: Arne Beck
– Verden sto stille

Men det var ikke fotograf han egentlig skulle bli.

– Jeg kom fra en stresset bakgrunn og jobbet døgnet rundt. Jeg skulle inn i familiebedriften, forteller han.

Så oppdaget han fotografiet.

– Og når jeg så inn i søkeren sto verden stille. Inne i det kunne jeg lage min egen verden.

Think Future – The Impressionist Magazine. Foto: Arne Beck

Han begynte som mange andre med å ta bilder av ting han likte. Makrofotografering ute i naturen. Mennesker. Damer. Mote. Interessen vokste og han begynte å se på bilder for å lære mer. Det ble studiobesøk hos Paul Bernhard, workshops hos Morten Krogvold og senere læretid hos Hans Jørgen Brun. Han gikk ”all in”. Så fulgte flere kaotiske år hvor det å kunne leve som fotograf var målet, forteller han. I 2017 gikk han inn i Studio Imotiv, og fokuset har vært på å bygge opp en sunn økonomi, som gir rom for å jobbe med prosjekter ved siden av. Blant prosjektene Arne Beck har vært involvert i den siste tiden er et filmprosjekt sammen med filmskaper Grim Berge i Natural Light Earth og produsent

Cathrine Wespestadt, han har tidligere fulgt og fotografert syriske flyktningers ferd gjennom Europa og laget en dokumentar om hvordan fremtiden ser ut på veien fra Bergen til Dubrovnik i en lånt Tesla.

Et av bildene som var med å sikre seieren, er hentet fra en kampanje for klokkemerket Von Doren. Et svart/hvitt nærbilde av en mann med et intenst blikk. Mannen er Enok Groven, modell og kjent for sin deltakelse i Anno. De to er gode venner, og Enok selv sitter på sidelinjen under hele intervjuet. Opprinnelig var bildet tenkt som noe helt annet.

– Enok lager musikk, og jobbet med å lage platecover. Vi ville bruke naturlig lys og dro opp til «Brudesløret», som er kanskje den største fossen vi har i nærheten av Bergen. Han står kjempenærme fossen og vi brukte det som en naturlig vindmaskin, forteller Arne.

– Det er det mest ubehagelige jeg har vært borti, skyter Enok Groven inn, som ikke var spesielt begeistret for å stå der mens vannet fra fossen pisket ham i ansiktet.

– Det blikket – det er solen, lyset, stemningen, adrenalinet når du står så nærme fossen, sier Arne.

Det sterke bildet endte opp som del av en kampanje ved en tilfeldighet, etter at eieren av klokkemerket så det og falt for det.

Enok Groven – Von Doren Watch Campaign. Foto: Arne Beck
Fotografiet skaper endring

Ofte er det slik han jobber. Han deltar i anbud, skaper prosjekter på impuls, og samarbeider med makeupartister og modeller. Bak det hele ligger en sterk tro på at fotografiet er det viktigste mediet.

– Fotografiet kan redde verden, mener Arne, og forklarer:

– Fotografiet og all kunsten fører til endring. Jo mer vi reflekterer over ting, bygges broer. Et fotografi gir rom for refleksjon. Tanker og ettertanke. Undring og endring. Når du undrer deg over noe, så setter du spørsmål ved ting. Så blir det endring.

– Det at man tar bilder gjør at man endrer seg. Det er et puslespill der hvert bilde er en bit som skal settes sammen.

– Mener du at det er en bit av deg selv i alle fotografier du tar?

– Utvilsomt. Det er ubevisst i begynnelsen. Så blir det intuitivt og så bevisst. Når du finner den røde tråden, gjennom å ta masse bilder, så vokser du, blir mer selvsikker og bestemt. Hvert bilde er en bit av en utviklingsprosess, mener han og beskriver fotografering som en oppdagelsesreise som aldri tar slutt.

– Hver dag er som en skattejakt der man får skattene med hjem, sier han.

For fotografiet kan noe ingen andre medier kan.

– Fotografiet er det eneste mediet vi kjenner til som har evne til å stoppe tiden. Nesten som en tryllestav. Det gjør fotografiet til det sterkeste mediet som finnes.

Intervjuet ble først publisert i Fotografi 4/2018

Les også:
Arne Beck ble Årets Fotograf NFF 2018
Intervju: Ricardofoto
Fotoarkiver – en kilde til kunnskap
Intervju: Frøydis Geithus
Intervju: Søren Sviland
Intervju: Sverre Hjørnevik
Intervju: Trine Bjervig
Sturlason: Først og fremst håndverkere
Intervju: Terese Samuelsen
Isidor Åstrøm: En konstant søken etter kunnskap