Intervju: Ricardofoto

Foto: Ricardofoto
Foto: Ricardofoto.no

De jobber både kommersielt og for private, med film og foto, og setter alltid av tid til egne prosjekter. Hos Ricardofoto på Brumunddal er det nettopp variasjonen som gjør jobben spennende.

Tekst: Christine Tolpinrud Foto: Ricardofoto.no

– Jeg må tjene penger, samtidig må jeg gjøre det jeg elsker. Jeg ER fotograf. Hva ellers skal jeg gjøre?

Richard Kaashagen Johansen snakker intenst om verdien av å gjøre egne prosjekter. Av å ta bilder du ikke får betalt for, men som du bare må ta. Selv i en travel hverdag.

– Det er de tingene som holder liv i deg, så du ikke glømmer hvor du kommer fra. Så du ikke glømmer faget ditt og håndverket ditt.

Et av disse prosjektene er ”I lyset fra Ringsaker”, der Richard har portrettert personer fra lokalmiljøet som han har hatt lyst til å møte. Bildene presenteres over en dobbeltside i hver utgave av lokalavisa. Og senere i år skal det bli utstilling.

Fra serien «I lyset fra Ringsaker». Foto: Ricardofoto.no

– Jeg har utfordret Rita på å lage et konsept også, sier han, og nikker mot Rita Gjestvang Johansen, kollega og ektefelle.

– Men det er en utfordring å få tid til å gjøre egne prosjekter. Vi er privilegerte som har mye å gjøre, sier hun.

Vi sitter i en retrosofagruppe i andre etasje i et gammelt brenneri i Brumunddal, der Ricardofoto holder til. Hit flyttet de i 2007 og ble tatt i mot med åpne armer. Ikke minst av Ringsaker kommune, som hjalp dem å finne lokalene. 400 kvadratmeter, høyt under taket – og med et eget tårn. Det er studioer med ulike soner, redigeringsrom, visningsrom og produksjonsrom. Der holder de til sammen med en ansatt designer og en lærling – som for tiden er datteren Line Helen Johansen.

Ulike ansvarsområder

Det er 17 år siden Richard satset som fotograf på fulltid. Sa opp jobben og kjøpte brukt fotoutstyr. Innredet kontor i andreetasjen hjemme. Midt i småbarnsperioden og med nytt hus. Men fotointeressen og drømmen om å bli fotograf har vært der mye lenger.

– Jeg har et bilde av meg fra da jeg var åtte år, med et polaroidkamera som jeg fikk av søsteren min, forteller Richard.

Han kjøpte seg kamerautstyr da han var 15, gikk på medialinja på videregående og siden på Høgskolen i Volda. Jobbet som frilansfotograf i Rogalands avis.

– Der lærte jeg masse. Men jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle leve som fotograf, sier han.

Foto: Ricardofoto
Oppdrag for Nedre Romerike Vannverk. Foto: Ricardofoto.no

Det ble læreplass i Oslo og mer frilansing. Richard jobbet med portrett, reklame og presse. Tross mye jobbing tok det tid før det løsnet økonomisk. Men i 2001 hadde oppdragene blitt mange nok til at Ricardofoto kunne bli en fulltidsgeskjeft, med navn som Expert, Latter, Ringnes og Telenor på kundelista.

Rita har vært med fra begynnelsen, og har jobbet mest med etterarbeid, fakturering og prosjektledelse. For 3-4 år siden begynte hun selv å fotografere. For da Richard ville slutte å fotografere for privatmarkedet, ble det tent en liten gnist.

–  Vi må jo opprettholde det, tenkte jeg. Så vi hadde noen fotografer innom som vi tenkte å samarbeide med. Men jeg var så frampå at jeg sa at dette skal jeg klare bedre sjøl, sier hun.

Og sånn ble det. I dag er det Rita som har ansvaret for portrettfotograferingen, mens Richard tar seg av det kommersielle arbeidet. Bryllup gjør de begge to.

Foto: Ricardofoto
Interaction. Foto: Ricardofoto.no
Alt under ett tak

For rundt fem år siden begynte kundene å forvente at de også skulle levere film. Så Richard satte seg ned og leste. Ble med produksjonsselskapet Smallfilm på jobber som stillsfotograf. Observerte og lærte. Drakk rødvin med dem på kveldene og stilte spørsmål.

– Jeg kan jo lys – til fingerspissa. Men jeg skjønte da jeg så Smallfilm jobba, at dette er en lengre vei. Dette må jeg ta på alvor. Jeg er fortsatt ikke utlært, sier han og lener seg fram.

– Mange fotografer tror de kan være regissører. Men du må skjønne hva du kan og ikke. Stills og film er lengre unna enn man skulle tro. Jeg har vært mye frustrert.

Han har brukt lang tid før han har tatt på seg store jobber, av respekt for faget og andre filmskapere. Nå har han satt sammen et filmteam, og selv står han bak kameraet. Denne vinteren har de gjennomført et av de største oppdragene så langt, for Gudbrandsdalens Uldvarefabrik.

– Jeg tromma sammen de beste folka og tenkte nå skal vi lage en produksjon som virkelig viser hva vi kan.

De reiste til New York, Amsterdam og Paris, og laget filmer som viser hvordan fabrikkens varer brukes. I Frankrike besøkte de Paulin Paulin Paulin, som har designet møbler blant annet til James Bond-filmer med fabrikkens ullstoff. I New York filmet de på Frozen, der karakterene er kledd opp i bunadsstoff. Totalt ble det fire filmer – og mange opplevelser.

– Vi har laget hele konseptet, forteller han.

Og nettopp dette er noe de skal jobbe mer med framover.

– Nå har vi Ricardofoto, Ricardofilm og Ricardodesign. Alt under ett tak.

Foto: Ricardofoto
Raske menn. Foto: Ricardofoto.no
Dyrker variasjonen

Ricardofoto har valgt å ikke spesialisere seg. Istedet dyrker de allsidigheten og variasjonen. Det er sånn det må være på et lite sted som Brumunddal, mener de. De er ikke så opptatt av å sette en spesiell stil på arbeidet, men heller tilpasse bildene til innholdet. Her brukes det ikke noe standardoppsett.

– Lampene blir rydda bort etter hvert opptak, forteller Rita, og legger til at de bruker tid på å bli kjent med de som skal fotograferes på forhånd. Ikke minst når de fotograferer bryllup.

Foto: Ricardofoto
Foto: Ricardofoto.no

– Jeg føler at vi jobber for å få fram hva som er spesielt med dette brudeparet. Hvis vi skal ha superregi, så dreper du det som er spesielt mellom brudeparet.

Det er Richard enig i.

– Vi bestreber oss på variasjon. Det er det som er gøy og som gjør at du holder deg skjerpa. Og at du liker jobben år etter år.

Det har vært 17 år med mange oppturer, men en av de største kom i 2012. Da ble Richards portrett av pinsemenighetslederen Ludvig Karlsen valgt ut til å pryde roret på et Norwegian-fly. Da familien ringte for å spørre om tillatelse, fortalte de at de valgte det bildet fordi ”Det er sånn vi husker ham”.

– Jeg blir rørt når jeg forteller om det. Dette er viktig. For fotografi er mer enn fashion og glamour. Fotografi handler om hvordan mennesker blir huska. Og om hvordan øyeblikket blir huska.

www.ricardofoto.no

Intervjuet ble først publisert i Fotografi 3/2018

Les også:
Fotoarkiver – en kilde til kunnskap
Intervju: Frøydis Geithus
Intervju: Søren Sviland
Intervju: Sverre Hjørnevik
Intervju: Trine Bjervig
Sturlason: Først og fremst håndverkere
Intervju: Terese Samuelsen
Isidor Åstrøm: En konstant søken etter kunnskap