Intervju: Frøydis Geithus

Foto: Frøydis Geithus
Foto: Frøydis Geithus

Hun har drevet med foto hele livet, men det var først etter mange år at hun fant sin nisje. I dag er Frøydis Geithus en ettertraktet bryllupsfotograf. I april står hun på scenen under Norges Fotografforbunds landsmøte på Hell.

Tekst: Christine Tolpinrud

Hun er på vei fra den ene avtalen til den andre. Det er bedriftsfotografering, ferdiggjøring av bryllupsbilder, regnskap og advokatmøter. Det er så vidt hun rekker en prat, Sogndølingen som har slått seg opp som en av landets mest ettertraktede bryllupsfotografer. Men nå sitter Frøydis Geithus i en sofa på Tjuvholmen og gjør opp status. Det neste året er hun booket som foredragsholder på flere store events rundt i verden, hun er Nikonambassadør for Norden og Baltikum, har det siste året kommet høyt opp i flere fotokonkurranser og har en film på vei om hvordan hun jobber. Selv beskriver hun suksessen slik:

– Det er fantastisk moro. Og veldig uforståelig, for jeg gjør jo bare det jeg syns er morsomst i verden.

Foto: Frøydis Geithus
Foto: Frøydis Geithus

Fikk kamera som åtteåring

Frøydis vokste opp med en far som var amatørfotograf, og fikk sitt første speilreflekskamera i en alder av åtte år. Gjennom kameraet fikk hun uttrykk for skapertrangen og interessen for kunst. Da hun var 14 år tvang hun seg, som hun sier, til å få tilbringe arbeidsuka hos fotograf Bjørn Bergum. Hun ble siden ansatt som lørdagshjelp, og deretter på heltid. I 1997 flyttet hun til Oslo og begynte å jobbe i studio der. Etter noen år kjøpte hun studioet og overtok driften. Der tok de alle slags jobber og hadde mye å gjøre. Så kom det digitale skiftet og ting endret seg.

– Jeg kom til et veiskille der jobben ikke var kreativ lenger. Det var bare samlebånd, for det handlet om å overleve og det kom plutselig mange fotografer. Jeg merket at det var vanskeligere å bli motivert, og til slutt handlet det bare om å få inn nok penger til å betale regninger og ansatte. Så det ble en sånn ond spiral, forteller hun.

Frøydis gikk i tenkeboksen for å finne ut om det var dette hun virkelig ønsket å holde på med. I 2010 sa hun opp studioet i Oslo sentrum. Fra «utsiden» forsvant hun litt fra den norske fotoverdenen, men hun kom snart tilbake. For selvfølgelig var det fotograf hun skulle være.

– Da bestemte jeg meg for å bli den beste fotografen jeg kan bli. Og det handler ingenting om å bli Norges beste, verdens beste eller noens beste. Jeg måtte finne glede i det å ta bilder og gjøre det på en måte som gjorde at jeg klarte å overleve i bransjen vår som er knalltøff. Jeg måtte gjøre noe ekstraordinært. Jeg måtte faktisk gjøre noe som gjorde at folk ville velge meg som fotografen sin. Jeg forsto at jeg måtte stå ut fra mengden.

Foto: Frøydis Geithus
Foto: Frøydis Geithus

Har funnet sin nisje

Svaret ble heldags bryllupsfotografi, som tidligere var et ukjent konsept i Norge. Hun har funnet sin nisje, og tar i dag kun 10-15 bryllup i året. For Frøydis er det viktig at kundene forstår hennes arbeidsmetoder og hun intervjuer derfor brudeparene først, og de intervjuer henne.

Jeg finner ut veldig fort om vi passer sammen. Og det handler ikke om prisen eller hvordan de ser ut, det eneste det handler om er at de skal forstå min visjon og at jeg får litt frie hender til å skape det jeg føler, sier hun, og understreker samtidig at hun ikke kan leve av så få bryllup. Hun holder i tillegg en del foredrag, og fotograferer i blant også barn og konfirmanter.

– Jeg har valgt å gjøre det på den måten for jeg legger så mye i hvert bryllup at jeg orker ikke jobbe hver eneste helg. Dessuten kan man fort ende opp med bridezillas om man sier ja til alt og ikke setter grenser. Tro meg jeg har vært der, jeg har sagt ja til alt, i mange  år. Men i det øyeblikket jeg begynte å sette opp prisene og si nei, så ble jeg mye mer ettertraktet.

Bryllupsbildene til Frøydis er ofte spektakulære, med landskap og omgivelser som nesten tar pusten fra deg. Hun reiser mye, og Island, Italia og Jotunheimen er blant stedene som har stått på kalenderen den siste tiden. Men noen ganger er det de mest uventede destinasjonene som skaper de beste opplevelsene.

Et av de morsomste bryllupene jeg hadde i fjor, det var verdens fineste brudepar og de la alt til rette, men jeg hadde ingen store forventninger til stedet – det var på Smalahovetunet på Voss. Det endte opp med å bli helt fantastisk. Jeg gjorde researchen min og tenkte ”jaja”. Og så kommer jeg dit og så blir det bare wow!

Et av bildene fra kvelden, av brudeparet som danser på låven under hengende lamper, endte også opp som hennes mest delte bilde i sosiale medier i år.

Står på scenen under Landsmøtet

Foto: Frøydis Geithus

I april skal hun holde foredrag på Landsmøtet til Norges Fotografforbund. Det gleder hun seg til.

– Det er fantastisk at jeg skal få lov til å stå i Hell og snakke til mine egne kollegaer. Jeg er selvfølgelig dritnervøs, og det bør jeg være for det er mange dyktige fotografer i Norge. Men jeg er utrolig takknemlig og glad for at de har lyst til å ha meg der.

I foredraget skal hun blant annet snakke om hva som er nøkkelen til å bli en bedre fotograf.

– Jeg får mange henvendelser fra etablerte fotografer og gjengs er at de har ikke lenger inspirasjon og stopper opp. De vet ikke om de orker fortsette og økonomien er dårlig. Men nøkkelen handler om hvor sterkt ønsker man dette her. Du trenger ikke nødvendigvis et faglig løft, kanskje er du god nok, men kanskje du skal finne din egen nisje og dyrke det. Og noen trenger hjelp til å vite at de er gode nok, sier hun, og mener det er viktig at fotografer møtes både fysisk og i sosiale medier for å utveksle erfaringer og gjøre hverandre sterkere.

– Jeg tror man skal være ydmyk og be om hjelp. Ta kontakt med 5-6 fotografer du stoler på. Jeg hadde aldri vært der jeg er alene – halve foto-Norge har hjulpet meg dit jeg er.

Les mer om Landsmøtet 2018 her

Intervjuet ble først publisert i Fotografi 1/2018

Les også:
Intervju: Søren Sviland
Intervju: Sverre Hjørnevik
Intervju: Trine Bjervig
Sturlason: Først og fremst håndverkere
Intervju: Terese Samuelsen
Isidor Åstrøm: En konstant søken etter kunnskap