Intervju: Søren Sviland

Han har drevet med foto lenger enn de fleste. Men selv etter 70 år blir ikke Søren Sviland fornøyd med bildene sine.

Tekst: Christine Tolpinrud Foto: Søren Sviland

– Jeg er en av de som har holdt på lengst. Og jeg håper jeg får holde på lenger, forteller Søren Sviland på Skype fra hjemmet på Sirevåg på Jæren.

I vår fylte han 80 år, og er fortsatt aktiv med kameraet. Men konfirmantene og bedriftene har han lagt bak seg. I sommer gikk turen til feriestedet på Herøy på Helgeland, med innlagte fotostopp. På Seløy ventet flott natur. Det ble tid til litt makro. Og på Flatanger ble det havørnfotografering.

Foto: Søren Sviland

– Den siste dagen var det så fint vær at det var komplisert å fotografere. Når det er vindstille vet du ikke hvilken retning fuglen tar. Det er en utfordring. Men jeg fikk et par bilder som jeg er glad i selv, forteller han.

Når denne samtalen finner sted er han bare dager unna en reise til Telemark for å fotografere nøtteskriker. Og neste sommer er planen å reise til Lovund i nærheten av Træna. Da er det lundefuglen som står for tur.

Fotograf og oppfinner
Det hele begynte for 70 år siden. Søren var rundt 10 år første gang han plukket opp et kamera.

– Jeg har vage anelser om hvordan det var å sette film i kamera. Jeg husker at jeg syntes det var helt fantastisk hva den kassen kunne få til, forteller han.

Han fortsatte å fotografere, også da utdannelsen tok andre veier. Først ble han mekaniker, deretter utdannet han seg til agronom. I 1964 tok han spranget og startet for seg selv som fotograf.

– Jeg jobbet på Fotosentralen og kona mi var hos Ellingsen foto. Så ble det et ledig lokale på Nærbø, og Ellingsen ba oss prøve og se om det gikk greit.

Og det gjorde det. I 36 år drev de to studio og fotobutikk i det lille tettstedet på Jæren. Søren som fotograf, kona Gerda med ansvar for butikken og økonomien. Jærområdet hadde mye industri, og med sin bakgrunn fra mekanikk og agronomi, kunne han forstå hva bedriftene og bøndene snakket om. Derfor ble det mye reklamefotografering for næringslivet på Jæren.

Men tidene endret seg, og det gjorde industrien også. Den ene plogfabrikken ble lagt ned og bedriften som laget maskiner for sprøytelakkering av biler ble kjøpt opp. Meieriene flyttet og gikk over til stordrift. Oppdragene ble færre. Da ble Søren familiefotograf. Det var en annen hverdag.

– Jeg var nok mer interessert i maskiner enn konfirmanter. Men som familiefotograf kommer du i kontakt med folk på en annen måte. Jeg har fotografert hele livsløpet til familier – fra babyer til begravelser, forteller han.

Men Søren hadde også andre ben og stå på. For bakgrunnen som mekaniker førte til flere oppfinnelser, hvorav noen havnet i salg. Spesielt suksessrik ble tørrklebingspressen han laget sammen med en ingeniør. Den ble solgt til flere fotografer i Skandinavia, og noen av dem er fortsatt i bruk.

Foto: Søren Sviland

Ny lidenskap
I 2000 solgte han studioet og få år senere ble fotoarkivet overlatt til Statsarkivet i Stavanger. Men fotointeressen forsvant ikke.

– Jeg har alltid vært interessert i det tekniske og hatt et behov for å lage noe. Og fotografi er en fin kombinasjon av de to. Da jeg slutta som yrkesfotograf, så kunne jeg ikke slutte med det.

Et besøk hos Stavanger Foto sådde spiren til et nytt stadie i fotokarrieren.

– Der er det et godt miljø for fotografering av natur, forteller han og minnes sin første opplevelse med naturfoto, da fotografen Arnt Ove Jøsang tok ham med på tur.

– Han innlosjerte meg i en hytte som var litt større enn et hundehus. Da fikk jeg blod på tann. Jeg fikk noen bilder og var stolt, forteller han.

Men han fikk klar beskjed om at hvis han skulle sammenligne seg med proffene, så holdt ikke bildene mål.

– Da skjønte jeg at jeg måtte jobbe mer med det!

Søren Sviland
Foto: Søren Sviland

Og sånn ble det. Han står opp tidlig om morgenen, ligger i timevis og venter på det perfekte øyeblikket. Drar på turer og fotograferer ørner, måker og insekter. For rundt to år siden gikk reisen til Finland, i et ingenmannsland rett ved grensa til Russland på jakt etter bjørn, sammen med kollegaer fra Stavanger Foto.

– Jeg er stort sett dobbelt så gamle som dem. Men det har jeg mye glede av, forteller han.

En han samarbeider mye med, er Andreas Kalvig Anderson. Sammen tar de makrobilder, en interesse Søren fikk etter å ha sett et makroopptak av øynene på et insekt i et magasin.

– Jeg så på måten fotografen har gjort det på og tenkte at hvis han får det til, så gjør vel jeg det også. Jeg liker å arbeide med mekanikk og har et eget lite verksted, så utstyret til dette fant jeg ut at jeg skulle lage selv. Jeg brukte over et år og fikk hjelp av en elektroingeniør til det elektriske, sier han.

Søren Sviland
Foto: Søren Sviland

Den første «riggen» han laget ble styrt av datamaskinen, men nå er han i ferd med å lage en oppgradering. Den nye inneholder 16 magneter og når han snurrer på et hjul på den ene siden, så tar kameraet ett bilde per magnet. Dette går på 16 dels millimeter. Disse «stackes» i Photoshop etterpå til et sylskarpt fotografi. Men det er likevel ikke skarpheten som er det viktigste.

– Moren til Andreas er kunstner og en gang ringte hun og sa: ikke tenk dokumentasjon, tenk kunst. Og det har hengt ved meg siden. Det er ikke enkelt, og man må være kritisk, sier han.

Men blir han noengang fornøyd med resultatet?

– Jeg blir aldri fornøyd nei!

– Når noe er bra, så kunne det alltid vært bedre. Hvis du er fornøyd, da slutter du.

Men om han ikke selv blir fornøyd, så har det kommet anerkjennelse fra andre hold. Naturbildene har blitt premiert i Landskonkurransen og i FEP European Photographer of the Year. I 2017 ble ett av hans bilder plukket ut til landslaget i fotografi i World Photographic Cup og Søren endte på en åttende plass på verdensbasis i naturkategorien for sitt bilde av en ørn i flukt. Han reiste til Yokohama i Japan for å motta prisen, og møtte fotografer fra hele verden. Opplevelsen beskriver han som et av høydepunktene så langt.

– Det var bonus og premie på en gang. Man kan ikke forvente noe mer.

Søren Sviland
Foto: Søren Sviland

– Helt topp alt sammen
Søren er fortsatt aktiv i forbund og laug. Det er det ikke så mange i hans generasjon som er.

– Jeg savner mange av de gamle. Det er så mange som når de selger bedriften så melder de seg ut av forbundet. Det er dumt for alle parter, også de yngre som kan lære mye av dem.

Selv valgte han å fortsette å være medlem etter at han ga seg som yrkesfotograf.

– Jeg er en av de heldige som ble utnevnt til æresmedlem. Og da har jeg en forpliktelse videre. Det er en ære du må ta vare på.

Det er noen forskjeller mellom livet som bedrifts- og studiofotograf og det han holder på med nå.

– Jeg får ikke betalt – nå må jeg betale selv, ler han.

– Nei, jeg hadde aldri trodd at jeg hadde så stor tålmodighet. Da jeg fotograferte mennesker var jeg stressa når de kom for sent eller for tidlig. Nå har jeg ikke noen avtale med meg selv.

– Men det har vært helt topp alt sammen. Gyselig bra.

Intervjuet ble først publisert i Fotografi 6/2017