Intervju: Sverre Hjørnevik

Foto: Sverre Hjørnevik
Kajakktur ved Solund og steinformasjonen “Stolane” i Nordfjord. For kunde Fjord Norge/Visit Norway.

Han hadde aldri trodd han kunne gjøre interessen til levebrød. Men da Sverre Hjørnevik hoppet av politikarrieren, ventet drømmejobben som ekstremsport- og reklamefotograf.

Tekst: Christine Tolpinrud Foto: Sverre Hjørnevik

Sverre Hjørnevik har såvidt landet hjemme i Voss etter en seks uker lang reise rundt i Norge. Sammen med en forfatter har han laget en guide med 25 tips til hvor i landet du bør dra, for en bilprodusent. Et ikke så uvanlig oppdrag for ekstremsport- og reklamefotografen som på det meste har hatt 200 reisedøgn i året. Det er på både godt og vondt, mener han.

Foto: Sverre Hjørnevik
Legenden Terje Haakonsen i Lofoten for kunde Field Production/Supervention 2

– Jeg har nok en hverdag mange ville misunt meg. Sånn som de siste seks ukene så har vi flydd dit vi har villet, møtt folk som ville vise oss rundt. Samtidig har det vært slitsomt. Man må opp tidlig om morgenen for å rekke et fly, og etter fotograferingen holder man på til seint om kvelden med backup og redigering. Noen ganger er det så mye at jeg tenker: «hva er det egentlig jeg har gjort i dag?»

Førstegangsforelskelse

Det startet som en interesse. I konfirmasjonsundervisningen skulle de velge et tema de ville lære mer om.

– Jeg valgte foto. Det var litt tilfeldig, men jeg hadde noen naboer som var flinke Biofoto-fotografer. Jeg ble inspirert av dem og lånte broren min sitt kamera. Så kjøpte jeg meg et eget kamera, og det var litt som en førstegangsforelskelse, sier han.

Det begynte med naturfotografi, noe som falt seg naturlig der han vokste opp i landlige omgivelser like utenfor Voss. Samtidig drev han med skisport, men kombinerte aldri de to interessene. Etter folkehøgskolen la han fotografiet på hylla, og plukket det ikke opp igjen før han oppdaget digitalfotografiet i 2005, som 30-åring.

– Da fikk jeg en ny giv. Læringskurven ble brattere og jeg begynte å ta masse bilder. Samme år solgte jeg min første artikkel, fra en kompistur til USA. Og så tenkte jeg: «er dette noe det går an å leve av?»

Året etter opprettet han firmaet. Sverre jobbet da i politiet i Oslo, men stadig mer av tiden ble brukt på å tenke på neste prosjekt. Etterhvert gikk han ned i stillingsprosent for å jobbe mer som fotograf. I 2011 flyttet han til Bergen og fikk ikke lenger jobbe i redusert stilling som etterforsker.

– Jeg valgte fotografiet og sa opp jobben.

Foto: Sverre Hjørnevik
Barnelek langs «Kongevegen over Filefjell» for kunde Statens vegvesen.

– Ønsker ikke å gå meg fast

Slik begynte en fulltidskarriere som fotograf med kunder som Norrøna, Devold, Mitsubishi, Widerøe og Visit Norway, i tillegg til norske og utenlandske reklamebyråer. I mange år var det skifotografering som utgjorde de fleste oppdragene, men den siste tiden har det blitt mindre ekstremsport og mer reklame. Blant annet med bilfotografering. Det har gitt en helt ny arbeidshverdag og nye utfordringer. Mens skifotografering avhenger av at man hele tiden følger med på hva som skjer og ikke kan planlegge hvert bilde på forhånd, er reklamejobbene gjennomplanlagte.

– Det er to vidt forskjellige verdener.

Dreiningen fra ski til reklame er litt tilfeldig, men også fordi det er vanskelig å leve av å ta bilder av ski. Noe av grunnen, er at redaksjonelle jobber ikke er særlig lønnsomme. Han blir fortsatt spurt om å gi bort bilder gratis til blader mot kreditering, sier han.

– Det skal ingen akseptere, det mener jeg. Det er skummelt å begynne å gi bort bildene sine gratis. Bladene skviser fotografene sine veldig hardt.

Selv beskriver han seg som heldig, og har hatt nok oppdrag til å kunne leve av foto. Han har heller ikke måttet dra rundt og selge seg selv, men har opplevd at forespørslene har kommet til ham. Akkurat hva det skyldes, vet han ikke.

– Tilfeldigheter, kanskje. Eller kanskje nettopp fordi jeg ikke har sprunget ned folk og mast. Jeg jobber for at bildene skal være der ute og synes. Det å ha et nettverk er viktig. Jeg har vært på masse skikonkurranser. Tatt bilder på dugnad i fritida. Hengt med skikjørere. Gjennom publisiteten på skikjøring har jeg fått andre typer kunder.

Sverre er selvlært, og er opptatt av å hele tiden utvikle seg videre som fotograf og holde seg oppdatert, blant annet ved å lese intervjuer med fotografer og se på bilder.

– Jeg ønsker ikke å gå meg fast i et spor. Jeg føler at jo lengre jeg har holdt på, jo tyngre er det å dra seg framover. Før så jeg på bilder for å lære, nå gjør jeg det for å passe på at jeg ikke går fast. Jeg har dager da jeg tenker at «i dag har du fotografert på samme måten som alltid.» Så er det dager da du føler at du tar et lite skritt videre, sier han.

– Men jeg er veldig bevisst på hva jeg kan og ikke kan. Jeg får for eksempel mange forespørsler om å fotografere bryllup. Men jeg sier alltid nei, også når familie og venner spør. Noen ganger ser jeg på bryllupsbilder og tenker at det der kunne jeg ha satt min stil på. Men jeg tror jeg hadde begynt å rote til min egen nisje. Jeg har holdt meg til min egen utegrunn, sier han.

Foto: Sverre Hjørnevik
Tur langs fjorden, her mellom Samlen og Vesle Samlen i Herand/Hardanger. For kunde Fjord Norge/Visit Norway.

Viktig med fritid

Sverre beskriver yrket som en drømmejobb, men det er ikke alltid oppdragene går smertefritt for seg. Under en reise til Alaska i 2015 for å fotografere for filmprodusenten Warren Miller, gikk det galt. Der oppe, etter to uker på en isbre, fikk han krystallsyken. Men Hjørnevik skulle videre til et nytt oppdrag, også i Alaska, for å jobbe med filmen Supervention 2 for Aksel Lund Svindal og Field Productions.

– Hit kommer jeg syk. Jeg ville det så sterkt, at jeg bet tenna sammen. To uker til på jobb i Alaska med kamera ble tøft, men gjennomført. Og noen av mine beste skibilder ble tatt der, svimmel, hengende i en sele ut en åpen helikopterdør i 15 minus.

Det tok halvannet år å bli kvitt svimmelheten. Årsaken til at han ble syk, vet han ikke, men kanskje hadde han jobbet for hardt.

– Jeg var ganske sliten. Da jeg var hos legen, sa han at livet skal være litt kjedelig, at man bør ha et fast mønster. Av og til kunne jeg tenkt meg at døgnet var litt mer rytmisk. Jeg gikk fra et veldig fast og rytmisk liv i politiet til å sjonglere dette selv, sier han.

– Hvis jeg skal gi et tips til folk som skal begynne for seg selv, så er det å passe på at du har fritid. Problemet med foto er at det er så gøy at man har lyst til å jobbe hele tiden. Jeg har blitt mye flinkere, og tar pauser fra kamera innimellom for å passe på at jeg fortsatt klarer å være lidenskapelig opptatt av bilder og foto. Man innser etterhvert at det ikke kan gå 24/7. Uansett hvor gøy det er.

sverrehjornevik.com

Intervjuet sto først på trykk i Fotografi 5/2017