Sturlason: Først og fremst håndverkere

Fellesslakteriet Oslo 50-tallet. Foto: Sturlason

I løpet av sin mer enn 80 år lange historie har de fotografert kongelige, teaterstjerner og mannen i gata. Blant mye annet. I dag er det tredje generasjon Sturlason som holder i trådene i det tradisjonsrike fotostudioet i Oslo sentrum.

Tekst: Christine Tolpinrud Foto: Sturlason

– Det var i Roald Amundsens gate det begynte i ’37, sier Espen Sturlason, tredje generasjons innehaver av fotostudioet Sturlason.

Han tar i mot oss i nye lokaler i Stortingsgaten, rett ved Theatercafeen, Nationaltheatret og Rådhuset. For etter nesten 80 år i samme lokaler, har den tradisjonsrike bedriften nylig flyttet rundt hjørnet. Selv om det hele egentlig startet i 1933, da firmaet Polyfoto ble etablert.

Fra frigjøringen. Foto: Sturlason

– Polyfoto var en form for fotografi med mer industrialisering og masseproduksjon. Det var billig og rørte ganske heftig i bransjen, forteller Espen.

Firmaet ble startet av brødrene Treider Westen, men allerede året etter oppstart ble Espens farfar Svein A. Sturlason spurt om å overta, og i 1937 åpnet hovedstudioet i Roald Amundsens gate. Siden har firmaet vært involvert i mye. Under krigen drev Svein A. Sturlason med illegal virksomhet, som smugling av mikrofilmer fra Sverige, samtidig som han fotograferte nazistene. Etter krigen engasjerte han seg i kulturlivet og fotograferte en lang rekke teaterforestillinger. Gjennom produksjonsselskapet Snorre Film laget han spillefilmer. På slutten av 40-tallet drev han bildebyrå med 40 ansatte.

Da bildebyråbransjen begynte å slite, ville neste generasjon Sturlason, Espens far Svein, tilbake til røttene.

– Min far ville fokusere på det det handlet om – å fotografere. Så han legger ned bildebyrået på begynnelsen av 70-tallet og satser kun på studio. Det var ordinære, klassiske portrettstudioer. Det man kjenner oss mest som.

– Håndverket er viktig

I dag består Sturlason AS Polyfoto av studioet og laben i Stortingsgaten, og en ny avdeling i Asker, som åpnet i 2016. Totalt er de fem ansatte fotografer som har hvert sitt spesialfelt. Espen tok over driften i 2009. I bagasjen hadde han flere års erfaring som fotograf og en Bachelorgrad fra England. For det var aldri aktuelt å gå i lære i familiebedriften.

– Jeg ville ta teori og være i en klassesituasjon, og måtte da ut av landet. På den tiden fantes det ingen skoler i Norge. Jeg ville også ha andre impulser, forteller han, og mener studiet var nyttig på flere måter.

– Utdanningen ga meg enormt mye både teknisk og faglig. Og så fikk jeg en distanse fra rammene hjemme, fra å være en Sturlason.

Det å være en Sturlason innebar blant annet at hans første oppdrag som ferdig utdannet fotograf var å fotografere kronprinsbryllupet i 2001. Ved slike jobber, som familiebedriften har hatt mange av gjennom årene, er det langt fra frie tøyler.

– Vi fikk 12 minutter, og bildene skulle leveres til A-pressen innen 20 minutter. Du kunne ikke forberede deg til det. På sånne oppdrag må du legge det kunstneriske til side og fokusere på det tekniske. Og være trygg på håndverket, sier han og mener nettopp dette er en viktig faktor.

– Jo lenger jeg har jobbet i faget, jo mer ser jeg viktigheten av håndverket, og det å levere et produkt. Jeg tar ikke helt av kreativt.

Alle ordførerne i Norge Foto: Sturlason

Han har allikevel et triks når det blir for stramme tøyler i hverdagen.

– Jeg legger alltid inn et kvarter på slutten der det er jeg som skal gjøre mine ting. Da kan jeg gå litt bananas – det er bare sunt!

Overraskende ofte blir disse bildene brukt også, forteller han, enten det er nærbilder av bedriftslederens mansjettknapper eller et bilde der den portretterte har ryggen mot kameraet.

Det blir mange oppdrag og møter med mennesker i løpet av en dag, i en bedrift der volum og effektivitet er viktig. Og nettopp det å jobbe med og treffe forskjellige mennesker er noe av det han setter pris på med jobben, forteller han.

– Men det aller beste er variasjonen. Det er ingen like dager. Det er ikke så interessant om man blir rik, det handler om å kunne leve av det.

Adm dir. Foto: Sturlason

Omfattende arkiv

Selv om Espen har fått friheten til å drive bedriften som han selv ønsker, som blant annet innebærer en større satsing på næringslivet, har han en stor arv å forvalte. Et omfattende arkiv med bilder ble i 2010 flyttet til Riksarkivet for sikring og registrering. Arkivet, som ifølge Espen teller rundt 2 millioner bilder, inneholder dokumentasjon av flere viktige historiske begivenheter på 1900-tallet. Det har imidlertid vist seg vanskelig å få finansiert arbeidet, og Sturlason har derfor opprettet et eget selskap som kun skal jobbe med arkivet: Polyfoto Vintage.

– Man må tenke kommersielt og vi har derfor begynt å selge bilder til utsmykking. Men vi tenker ikke på kommersiell vinning og vil ikke selge arkivet, det viktigste er at det bevares som en helhet. Jo mer inntekter selskapet genererer, jo mer får vi jobbet videre med arkivering og katalogisering.

Høsten 2016 fikk deler av arkivet sin debut i det offentlige rom, gjennom en utstilling på Royal Albert Hall i London.

– Det var kjempemorsomt! Utstillingen ble sett av 43 000, det ble en skikkelig kickstart.

Mormor. Foto: Sturlason

Fokus på diskresjon

Sturlason er i dag et av få fotostudioer igjen i Oslo sentrum med lokaler på gateplan. Espen tror det er flere årsaker til at de har klart seg såpass lenge i et tøft marked.

– Hemmeligheten er nok at vi først og fremst har vært håndverkere, og kunstnere i andre rekke. Vi har alltid vært tydelige på hva vi kan tilby, og har enkle prismodeller, forteller han og legger til:

– Og så er det diskresjon. Vi er ikke på Facebook eller Instagram. Vi vil at kundene skal vite at bildene ikke havner på nett. Det har nok gjort at vi får innpass mange steder.

sturlason.no

Intervjuet ble først publisert i Fotografi 3/2017