Møtte veggen – ble fotograf

2_bride in water
Foto: Anne Lise Jensen

Da Anne Lise Jensen møtte veggen, var det bare en ting som fikk henne ut av huset: kameraet. Fem år senere har hun tatt svennebrev og åpnet eget fotostudio.

Tekst: Christine Tolpinrud Foto: Anne Lise Jensen

anne lise jensen sv
Anne Lise Jensen

– Jeg har vært fotointeressert siden jeg var ung. Det har blitt mange bilder av ungene, men da jeg fikk digitalkamera i 1997 begynte jeg også å ta bilder av andre ting, forteller Anne Lise Jensen.

I dag driver hun eget fotostudio og det som en gang var en hobby har blitt levebrødet. Men turen dit har gått via noen omveier. Hun jobbet i mange år i hjemmesykepleien og innen salg, drev for seg selv og var alenemor for tre. I 2011 møtte hun veggen etter flere år med høyt arbeidspress.

– Da var det kameraet som gjorde at jeg kom meg ut. Så begynte folk å legge merke til bildene og mente at jeg burde satse videre.

Det ble noen fotokurs og snart fikk hun forespørsler om å fotografere andre.

– Jeg kjente at dette hadde jeg lyst til å jobbe med. Jeg tok litt bilder for venner, men jeg er litt gammeldags og syns ikke det var riktig å ta betaling før jeg hadde papirer på at dette kan jeg, forteller hun.

I en alder av nesten 50 år, bestemte hun seg dermed for å ta svennebrevet. Via Sørlandske Fotograflaug og Opplæringskontoret i hennes fylke, fant hun fram til Dannevig Foto i Arendal. Der ble hun tilbudt lærlingplass.

Det var starten på to år med intens læring. For etter mange år som hobbyfotograf, der hun fotograferte mest for seg selv, bød hverdagen som profesjonell fotograf på en del overraskelser.

– Det var en skummel overgang. Det handlet om mye mer enn å bare ha et kamera. Det tekniske, forholdet mellom lukker og blender, hvordan lyset falt. Jeg var helt utslitt etter det første halvåret. Mentalt utslitt, det var så mye som skulle inn. Det var en bratt læringskurve og utrolig gøy. Vi lo hver dag på jobb og jeg fikk raskt mye ansvar.

NFFLK16217_Still in love
Foto: Anne Lise Jensen

Ville glede seg til å gå på jobb
Drømmen var å bruke de siste 20 årene av arbeidslivet til noe som hun syns er gøy.

– Som alenemamma var det alltid et jag om å tjene mest mulig penger, det var lommeboka som styrte. Da jeg møtte veggen innså jeg at jeg ville ta mer hensyn til meg selv og ikke omgivelsene. Drømmen var å få det her papiret og starte for meg selv. Tjene akkurat nok penger til å klare meg. Og å være i en situasjon hvor jeg gleder meg til å gå til jobb hver dag.

Sommeren 2015 fikk hun svennebrevet og startet raskt opp eget fotostudio i Lillesand, Enjoy Foto. Hun ser klare fordeler med å begynne som fotograf i voksen alder.

– Jeg har den livserfaringen med å jobbe med mennesker i mange sammenhenger, som hjelpepleier, og som alenemamma. Og gjennom å ha vært leder med stort ansvar tror jeg du lærer deg å se mennesker på en annen måte.

Den nye arbeidshverdagen har også bestått av en del utfordringer og aha-opplevelser.

– Det er mer krevende å starte opp et studio enn annet arbeid. Det er mye rutiner som skal lages, du må lage prislister og det er mye administrativt man må ha på plass, forteller hun og erfarer at ikke at alt er rosenrødt.

– Det er jo hele tiden den gnaginga om man klarer å dra inn nok penger til å betale regninger. Det har kommet en liten pressfaktor inn i livet – men jeg visste jo at den kom, forteller hun.

– Og så har jeg mindre tid til å være hobbyfotograf. Du løper ikke ut i skogen med kameraet etter 12 timer på jobb!

06 Hiding
Foto: Anne Lise Jensen

– Ingen oppdrag er like
Allikevel gleder hun seg til å gå på jobb og syns spesielt variasjonen i oppdrag er spennende.

– Det er ingen dager som er like, ingen oppdrag som er like. Har du ti ettåringer så skal du prøve å få fram personligheten til de ti, forteller hun.

Men det aller beste med jobben er å se kundenes reaksjon på bildene.

– Når man har visning og lager en liten teaser med musikk, som de får se. Og man hører at de snufser eller ser at de er blanke i øya fordi du har klart å fange noen øyeblikk som betyr mye for dem. Det er tilfredstillende. Da får man den bekreftelsen på at man har valgt riktig.

Hun har et råd til andre som vurderer å ta det samme spranget.

– Hvis du har en passion for noe, så er det bedre å prøve og så heller erkjenne at det ikke gikk, enn å angre på at man ikke prøvde.

NFFLK16217_spøkelsesbrud sv
Foto: Anne Lise Jensen

enjoyfoto.no

Intervjuet ble først publisert på NFF-sidene i Fotografi 2/2016

Les også:
Devegg Ruud: Mester ved en tilfeldighet
Kirsti Hovde: Hvert bilde er en mulighet
Øistein Lind: Familien full av fotografer
Arnfinn Johnsen: – Jeg har verdens beste yrke!