Prop. 41 LS (2025-2026): Endringer i åndsverksloven

Høringsinnspill fra Norges Fotografforbund til Stortingets Familie- og kulturkomité.

Norges Fotografforbund (NFF) er landets største og eldste organisasjon for profesjonelle fotografer. Vi arbeider for å ivareta fotografers vilkår og synliggjøre behovet for profesjonelle, bildebaserte tjenester. Våre medlemmer arbeider innen alle fotografiske sjangre eller er tilknyttet bransjen på annen måte.

I høringen vi sendte for to år siden skrev vi at det var en krevende brytningstid for fotografer, både fordi fotografiene deres blir lastet ned og brukt uten tillatelse, og fordi utviklingen i generativ kunstig intelligens har skutt fart. Det har ikke gått roligere siden den gang. Fotografers bilder er brukt i treningen av disse modellene – uten tillatelse og uten økonomisk kompensasjon. I neste omgang konkurrerer disse bildegeneratorene med fotografene når bilder skapes. Fotografene taper økonomisk i alle ledd mot sterke teknologigiganter. Fotografienes troverdighet svekkes på grunn av genererte, syntetiske bilder – noe som igjen er en stor fare for ytringsfriheten, demokratiet og kreativ kvalitet. Det er særdeles viktig at bruken av opphavsrettslig materiale i trening av generativ kunstig intelligens reguleres og kompenseres.

Norges Fotografforbund viser til innspillene fra Kopinor, Norwaco, BONO og Grafill, og støtter disse. Vi viser også til vårt muntlige høringsinnspill i Familie- og kulturkomiteen i juni, med tilhørende skriftlige notat.

Artikkel 3 og 4: Tekst- og datautvinning

Digitalmarkedsdirektivet ble vedtatt i 2019, og forarbeidene startet lenge før. Det er først etter dette at skrapingen av nettet og omfattende maskinlæring har skutt fart. Artikkel 3 og 4 ville nok sett annerledes ut om direktivet skulle ha blitt utarbeidet og vedtatt i dag. Det har EU sett, og ser nå blant annet på digitalmarkedsdirektivet på nytt.

Vi undrer oss derfor over at departementet i Prop. 41 LS s. 36, pkt. 4.7.1 skriver at departementet «ikke lenger er i tvil» om at KI-trening kan skje med hjemmel i artiklene 3 og 4. Det er det ikke dekning for. Lovbestemmelsene skal tolkes i samsvar med EU-retten, som ennå ikke har avgjort om en KI-utvikler med hjemmel i artikkel 3 eller 4 kan kopiere eller tilgjengeliggjøre store deler av åndsverk som ledd i KI-trening. Det er både upresist og unødvendig av departementet å skape et feilaktig inntrykk av at KI-utviklerne har et større handlingsrom på bekostning av rettighetshaverne.

Vi støtter her Grafills forslag til særmerknad fra komiteen:

«Komiteen mener det ikke er dekning for departementets uttalelse i Prop. 41 LS (2025-26) s. 36, pkt. 4.7.1 om at det «ikke lenger er tvil om» at trening av kunstig intelligens kan skje med hjemmel i artiklene 3 og 4. Hva som omfattes av tekst- og datautvinning skal tolkes i tråd med tretrinnstesten. Tekst- og datautvinning er et EU-autonomt begrep som etter sin natur ikke omfatter trening av generativ kunstig intelligens.»

Reservasjonsrett etter art. 4

Artikkel 4 blir foreslått gjennomført i åndsverkslovens § 50 e. I stedet for den vanlige praksisen om at man må be om tillatelse til å bruke andres verk, er det rettighetshaverne som aktivt må reservere seg mot bruk i tekst- og datautvinning. Det skal gjøres på en hensiktsmessig måte. Problemet er at det ikke finnes egnede metoder for å gjøre dette for det visuelle feltet. Det er heller ingen egnet måte å kunne kontrollere om ens verk er blitt brukt i opptrening. Det er vanskelig å se for seg at en fotograf skal kunne gå til sak mot teknologigiganter for å få avklart eventuelle brudd. Det må derfor legges til rette for praktisk gjennomførbare reservasjonsløsninger. Vi mener at departementet går for langt når det hevder at maskinlesbare metoder for reservasjon vil være den eneste hensiktsmessige reservasjonsmetoden. De finnes, som nevnt, ikke for bilder. Vi ber derfor komiteen om å ta avstand fra departementets tolkning på dette punktet, og støtter også her Grafills forslag om særmerknad:

«Komiteen mener det må vurderes konkret hva slags reservasjon som er «hensiktsmessig» etter loven. Komiteen mener at tekstlige reservasjoner i et naturlig språk, kan oppfylle kravet»

Videre arbeid

Europaparlamentet har, på bakgrunn av Voss-rapporten fra juni 2025, vedtatt en resolusjon om opphavsrett og generativ kunstig intelligens som stiller krav til åpenhet om treningsdata, muligheten til reservasjon og lisensiering av rettigheter. Dette er et tydelig signal om at de ser på en innstramming av lovverket. Det har departementet ikke tatt innover seg. Vi risikerer dermed at vi innfører et lovverk som er utdatert før det blir tatt i bruk.

Vi skulle derfor helst sett at bestemmelsene om tekst- og datautvinning ikke ble innført på nåværende tidspunkt. Dersom Stortinget mener det må gjennomføres som en del av direktivet, ber vi komiteen om å anmode regjeringen om å følge opp dette på en aktiv og effektiv måte, for å sikre rettighetshaverne, jfr. forslagene om særmerknader i teksten over.

Departementet følger opp artikkel 3 i ny § 50 f. I den ligger fribruk av tekst- og datautvinning til vitenskapelige forskningsformål. Vi støtter departementets tydeliggjøring av at tekst- og datautvinning gjort som ledd i forskning, ikke skal tilgjengeliggjøres for allmennheten eller benyttes for andre formål. Vi oppfordrer komiteen til å understreke betydningen av dette spesielt.

Undervisningsbestemmelsene i Åndsverksloven (DSM artikkel 5)

Vi støtter Kopinor og Norwacos forslag som gjelder undervisningsbestemmelsene. Vi vil da få lovverk som samsvarer med de andre nordiske landene og som sikrer rettighetene til norske rettighetshavere.

Artikkel 14 – billedkunst som ikke er vernet av opphavsrett

Et fotografi er normalt beskyttet av åndsverksloven enten som et fotografisk bilde eller et fotografisk verk. Det gir fotografen enerett til sine bilder, og de kan kreve vederlag for bruk og kreditering. Med innføringen av art. 14 i norsk lov, skal det gjøres unntak fra dette når det gjelder fotografier som utelukkende gjengir billedkunst som har falt i det fri.

Det svekker fotografers rettigheter og Norges Fotografforbund mener unntakene ikke burde være mer omfattende enn det som er strengt nødvendig ut fra direktivet. Vi mener at gjennomføringen av artikkel 14 må begrenses til å gjelde reproduksjoner av todimensjonale verk innen billedkunsten, som har falt i det fri, med mindre reproduksjonen oppfyller kravet til verkshøyde.

NFF argumenterte for dette i høringen i 2024, sammen med blant andre BONO og Institusjonsfotografenes Forening. Det har ikke departementet tatt hensyn til. De har derimot inkludert fotografier av tredimensjonal billedkunst som har falt i det fri i unntaket. Ved fotografering av tredimensjonal kunst tar fotografen en rekke valg når det gjelder både linser, vinkel, lys – for å nevne noe. Det burde kvalifisere som minimum vern som fotografisk bilde.

Departementets forslag svekker fotografens rettigheter unødvendig, og kan føre til vanskelige grensedragninger mellom fotografiske bilder av verk som er falt i det fri, fotografiske bilder som gjengir kunst, men ikke som hovedmotiv, og fotografiske verk som nyter vern etter åvl. § 2.

Vi foreslår at komiteen kommer med en særmerknad der dere ber regjeringen sikre at gjennomføringen av artikkel 14 må begrenses til å gjelde reproduksjoner av todimensjonale verk, som har falt i det fri, med mindre reproduksjonen oppfyller kravet til verkshøyde.

Norges Fotografforbund ber Stortinget om å:

• utsette gjennomføringen av art. 3 og 4, sekundært be regjeringen følge opp dette på en aktiv og effektiv måte, slik at rettighetshavernes rettigheter blir ivaretatt.
• be regjeringen da om å komme tilbake med et revidert forslag til gjennomføring av art. 3 og 4 etter EU-kommisjonens evaluering, hvor den blant annet utreder mulighetene for:
  1. konkret å vurdere hva slags reservasjon som er «hensiktsmessig» etter loven, og anbefale at tekstlige reservasjoner i et naturlig språk kan oppfylle kravet.
  2. at brukere ilegges en reell plikt til å respektere reservasjoner,
  3. at opphavere sikres rett til innsyn slik at de kan kontrollere om deres verk blir benyttet til tekst- og datautvinning,
  4. og at opphavere sikres rimelig vederlag dersom deres verk benyttes til tekst- og datautvinning, for eksempel gjennom avtalelisensordninger.
• sende følgende særmerknad: «Komiteen mener det ikke er dekning departementets uttalelse i Prop. 41 LS (2025-26) s. 36, pkt. 4.7.1 om at det «ikke lenger er tvil om» at trening av kunstig intelligens kan skje med hjemmel i artiklene 3 og 4. Hva som omfattes av tekst- og datautvinning skal tolkes i tråd med tretrinnstesten. Tekst- og datautvinning er et EU-autonomt begrep som etter sin natur ikke omfatter trening av generativ kunstig intelligens.»
• be regjeringen om å nedsette et utvalg som kan vurdere opphavsrettslige utfordringer knyttet til kunstig intelligens.
• be regjeringen sikre at gjennomføringen av artikkel 14 må begrenses til å gjelde reproduksjoner av todimensjonale verk som har falt i det fri, med mindre reproduksjonen oppfyller kravet til verkshøyde