Tekst: Heidi Thon, Foto: Bo Mathisen, Droneakademiet

Forbundet har snakket med fire personer som vet mer enn de fleste om mulighetene som finnes med dronefotografering, men også hva man må være klar over av regelverk, kompetanse og forsikringer før man går til innkjøp av en drone.

Bo Mathisen, fotograf

Bo Mathisen har et godt øye for perspektiv, spesielt fugleperspektiv. Selv om de fleste av oppdragene hans foregår på landjorda, er han over gjennomsnittlig interessert i dronefotografering, og allerede for flere tiår siden da han jobbet som fotograf i VG, foreslo han innkjøp av et fjernstyrt helikopter med kamera fremfor innleie av småfly og helikopter for å ta bilder fra lufta. Det forslaget fikk han ikke gjennomslag for, men gjennom utvikling av droner tilgjengelig for allmennheten har denne drømmen etter hvert blitt virkelighet.

Når jeg spør ham om drone er noe som flere fotografer bør investere i, og hva man må regne med å betale for å komme i gang, svarer han at man kommer langt med en investering på ca. 20 000 kr. for generelle oppdrag. Det finnes mange muligheter på markedet, og en mye brukt drone er DJI Mavic 3. Den har Hasselblad-kamera festet på dronen, for foto og video.

HT: Hvor vanskelig er det å lære seg å navigere dronen?

BM: Å fly en drone krever mye og regelmessig trening. I tillegg er det fotofaglige viktig og et fortrinn for fotografer som vurderer å starte med dronefotografering. Ikke alle som kan fly drone kan ta gode bilder. Det kan ofte være utfordrende med vanskelig lys, og her kommer fagkunnskapen til nytte. Med video er det enda mer komplisert og krever mer av kameraføringen med dronen. Når det er sagt, er det også svært viktig å øve jevnlig på å fly, og jeg har flydd mye med simulator på mac/pc. I tillegg bruker jeg Ekebergsletta i Oslo som øvingsbane.

Når man flyr, er det viktig å ta hensyn til værforhold, spesielt vind. Det er ikke tilrådelig å fly når det er mye vind. Da jeg startet med droneflyving, stoppet ikke dronen når man slapp stikka, og i høy fart på avstand var det ofte vanskelig å se foran og bak på dronen og i hvilken retning den fløy. Nå har teknologien heldigvis blitt mye mer avansert, og dronen stoppes av gps’en når man slipper stikka. Det er viktig å alltid ha sikt til dronen med det blotte øyet, med mindre man har spesielle sertifikater som gir tillatelse til å operere droner utenfor synsrekkevidde.

HT: Hvilke områder innen dronefotografering mener du vil være spesielt etterspurt fremover?

BM: Jeg ser at det spesielt innen video finnes mange muligheter og etterspørselen er stor. Mange dokumentarfilmer, reklamefilmer og bedrifters informasjonsfilmer benytter dronevideo. I tillegg er det viktig for pressen å kunne ta oversiktsbilder og få et perspektiv og en oversikt man ikke kan få fra bakken. Andre områder hvor droner er viktig er blant annet hos politiet, som kan bruke varmesøkende kameraer når de leter etter folk. Det er enklere og rimeligere enn før å gjennomføre tilsyn og vedlikehold for eksempel av høyspentledninger og kabeltrekk, og droner benyttes også for andre typer automatisering hvor det tidligere krevdes fysisk tilstedeværelse.

Alexander Sandnes, daglig leder Droneakademiet

En annen person som har gjort lidenskapen for droner til sin arbeidsplass er Alexander Sandnes. Vi har stilt ham noen spørsmål om hvilke regler som gjelder for bruk av drone.

HT: Den 1. januar 2021 trådte de de felleseuropeiske dronereglene i kraft. Hva innebærer disse reglene og hva er det spesielt viktig å ta hensyn til? Gjelder ulike krav og regler dersom en drone benyttes privat eller i kommersiell sammenheng?

AS: EU-regelverket er hovedsakelig risikobasert, og det stilles strengere krav der droneflygingen utgjør en høyere risiko for tredjeperson eller luftfartøy i luften. Personvernet er også hensyntatt, noe som gjør at alle som flyr drone med kamera, eller droner som er tyngre enn 250 g, må registrere seg på Luftfartstilsynets droneportal, flydrone.no. Det er ikke krav til registrering dersom dronen er CE-merket som leketøy.

Regelverket deler droneflyging inn i tre ulike operatørkategorier med ulik grad av risiko – åpen kategori (lav risiko), spesifikk kategori (middels risiko) og etter hvert også sertifisert kategori (høy risiko). Åpen kategori er videre inndelt i tre underkategorier (A1, A2 og A3) med ulike vektkrav og begrensninger. Siden regelverket er risikobasert, skiller det ikke mellom hobbyflyging eller droneflyging i forbindelse med næringsvirksomhet.

HT: Hva er forskjellen på en dronepilot og en droneoperatør, og hva har det med risikokategorier å gjøre? Hvilke kurs og sertifiseringer kreves for å operere innenfor ulike kategorier og vektklasser? Er det andre forhold som spiller inn på krav til kurs og sertifisering?

AS: Dronepiloten er den som flyr dronen, mens droneoperatøren er en juridisk eller fysisk person som har til hensikt å operere én eller flere droner. Operatøren kan eksempelvis være et firma med droner som flys av flere dronepiloter. En dronepilot som skal fly drone på egenhånd vil derfor være både dronepilot og droneoperatør.

Droneflyging i åpen kategori (lav risiko) skal utelukkende skje innenfor synsrekkevidde og under 120 m til nærmeste punkt i terrenget. Det er heller ikke tillatt å fly droner over 25 kg eller fly over folkemengder. Dronepiloter som skal fly i åpen kategori må gjennomføre et nettbasert grunnkurs for A1/A3 i tillegg til en nettbasert eksamen. Både kurs og eksamen avlegges på flydrone.no. Dersom man skal operere i åpen kategori, underklasse A2, som åpner opp for nærflyging av utenforstående personer med en C2-merket drone, må man gjennomføre et påbyggingskurs, fullføre praktisk egentrening og bestå en tilleggseksamen som avlegges ved Statens vegvesens trafikkstasjoner. Det skal sies at det ikke eksisterer C-merkede droner på markedet enda, og droner over 250 g uten C-merke er derfor underlagt noen begrensninger.

Dersom man ikke kan operere etter reglene i åpen kategori, vil droneflygingen mest trolig havne i spesifikk kategori. Denne kategorien dekker droneflyging med et varierende risikobilde, som f.eks. flyging utenfor synsrekkevidde, og kravet til opplæring styres i all hovedsak av hvilken risikoverdi operasjonen gir. Operatører i spesifikk kategori kan enten deklarere et standardscenario som beskriver droneflyging innenfor definerte rammer med C-merkede droner, eller søke operatørtillatelse som tildeles av Luftfartstilsynet etter en søknadsprosess.

HT: Kan du gi noen generelle råd om hva fotografer som vurderer å investere i utstyr og opplæring for drone bør tenke gjennom før de bestemmer seg?

AS: Når man vurderer å ta i bruk droner, er det flere spørsmål man må finne svar på. Hva er formålet med dronebruken? Hvilke data skal samles inn?  Hvilken drone passer best til formålet? Har dronen vær og vindbegrensninger? Har dronen påmontert kamera, eller mulighet til å bytte nyttelast/sensor?

Når man har definert formålet med droneflygingen, og kanskje sett seg ut en passende drone, må man deretter sette seg inn i regelverket som gjelder for den operasjonstypen man ønsker å utføre. Jo større risiko droneflygingen innebærer, desto strengere krav må oppfylles. Kanskje oppdraget kan løses med en liten drone som enkelt kan flys i åpen kategori?

Jørn Howlid, daglig leder i Norwegian drones

En annen ekspert på området er Jørn Howlid. Han har følgende råd til fotografer som vurdere å starte med droneflyving:

Risikovurdering

JH: Et sentralt punkt ved valg av drone er vurdering av risiko, og det er selve vekten på dronen som er viktig i denne sammenheng. Den er risikoorientert, noe som betyr at jo tyngre dronen er og jo høyere man flyr, jo større risiko for alvorlige konsekvenser dersom den faller ned. Jeg ville vurdert nøye hvor tung og stor drone man har behov for og hva som er helt nødvendig av fototekniske egenskaper, og også vurdert hvor nært mennesker det er nødvendig å fly.

Forholdet mellom høyden på dronen og nærhet til mennesker følger en én til én regel, det vil si at ved 30 meters høyde, må man holde seg minst 30 meter unna ikke-involverte folk, det vil si folk som ikke uttrykkelig har gitt aksept for, følger aktivt med på og forstår risikoen ved at det flys med drone i umiddelbar nærhet. Publikum på en konsert er for eksempel ikke involvert, følger ikke med på hvor dronen flyr og har ikke gitt aksept for at den flys i umiddelbar nærhet. Da gjelder prinsippet om én til én, altså like mange meter unna folk som antall høydemeter.

De fleste droner har i dag innebygget gps og kan programmeres for nødprosedyrer. Det finnes tre muligheter; at den flyr tilbake til startpunktet på egen hånd, at den blir hengende i lufta inn til det igjen oppnås kontakt med dronepiloten eller at den lander der den befinner seg. Alle alternativene innebærer en viss risiko som piloten må vurdere i hvert enkelt tilfelle før flyvning.

Fra og med 2021 er det innført nye regler i 33 land i Europa. Reglene gjelder for hele EU/EØS og stiller felles krav som gjør det lettere å fly i andre land. Man må fremdeles registrere seg, men opplæringspensumet er nå standardisert. Dersom man ønsker å fly i andre land, er man pålagt å sette seg inn i lovgivningen for fotografering fra lufta der man er. De fleste land har restriksjoner i nærhet til forsvarsinfrastruktur og flyplasser. I Norge er denne avstandsbegrensningen på 5 km.

Når det gjelder GDPR gjelder samme regler for personvern fra lufta som på bakken. Mange er skeptiske til at droner kan snikfotografere eller filme. Droner lager imidlertid mye lyd, og folk vil lett kunne høre om det er en drone i nærheten. Fordi den lager mye støy, er det ikke mulig å gjøre lydopptak fra en drone.

Jim-Roger Olsen, daglig leder Origo forsikring

NFF har signert en forsikringsavtale med Origo forsikring som gir gode betingelser på droneforsikring til alle medlemmer. I den forbindelse har vi spurt Jim Roger Olsen hvilke regler som finnes på området.

HT: Luftfartstilsynet stiller krav til droneforsikring, der alle droner som ikke er klassifisert som leketøy skal være forsikret. Hva betyr det i praksis?

JRO: Luftfartstilsynet krever ansvarsforsikring for alle luftfartøy som veier under 500 kg. Det eneste unntaket er hvis dronen er CE-merket som leketøy. Forsikringskravet gjelder uavhengig av om bruken av dronen er hobbybasert eller kommersiell.

HT: Hvilke typer forsikringer er påbudt for ulike vektklasser? 

JRO: Kravet til ansvarsforsikring gjelder for alle droner opp til 500 kg. Når det er sagt så kan det i kommersiell sammenheng stilles særkrav fra oppdragsgiver eller annen motpart som krever spesielle forsikringer. Eksempler på dette kan være:

• Forstyrrelse av privatliv (lydforurensing)
• Transport (tap eller skade på eiendeler som transporteres på vegne av tredjepart)
• Cyber (tap av bilder og data)

HT: Må jeg ha forsikring for drone som veier under 250 g?

JRO: Ja, i henhold til det nye regelverket er det krav om ansvarsforsikring for alle droner med unntak av dronene som er CE-merket som leketøy.

HT: Er det forskjell på privat og kommersiell bruk av drone i forsikringssammenheng?

JRO: Innboforsikringer kan ofte også omfatte ansvarsforsikring for droner. Forespør gjerne ditt forsikringsselskap om forsikringen omfatter minimumskravet på SDR 750 000. Innboforsikringen er ofte begrenset til å gjelde hobby og rekreasjon og ikke kommersiell bruk.

Kommersiell bruk er ofte forbundet med en gjenytelse og en betaling. I forsikringssammenheng for droner er dette mer nyansert. Ofte vil en privatperson som anvender dronen til hobby og rekreasjon definere bruken som privat. Dersom man fotograferer og formålet er å laste opp bilder på web eller sosiale medier så kan dette defineres som kommersiell bruk. Hva er formålet med å publisere bildene? Kan man utelukke at bildene ikke har kommersiell verdi i fremtiden? Luftfartstilsynet ønsker ikke å avklare denne gråsonen, og anerkjenner problemstillingen.

Vår anbefaling vil være å alltid påse at forsikringen omfatter kommersiell bruk dersom formålet med fotograferingen er å skape merverdi på en webside eller sosiale medier.

HT: Er kaskoforsikring påbudt?

JRO: Nei, kaskoforsikring er ikke påbudt, men frivillig. Dog kan det være et krav om forsikring fra finansinstitusjon dersom det er tredjemannsinteresse (pant) i dronen.

Relevante nettsider:

www.photofilmproduction.no
www.droneakademiet.no
www.norwegiandrones.no
www.origoforsikring.no

Intervjuet ble først publisert i Fotografi 4/2022