Foto: Herman Dreyer

Marius Viken – leder av faggruppa for reklamefotografer
Norske Reklamefotografer

Kunstig intelligens, retusjloven og viktigheten av å jobbe sammen i organisasjoner. Leder for Norske Reklamefotografer, Marius Viken har mange tanker om situasjonen for reklamefotografer i dag og framover.

Først publisert i Fotografi #2 2024

Tekst: Linda Dyrnes

Foto: Portrett av Marius Viken er tatt av Hermann Dreyer, øvrige bilder av Marius Viken.

Marius Viken ble i høst valgt som ny leder av Norske Reklamefotografer (NRF), som utgjør faggruppa for reklamefotografer i Norges Fotografforbund. Han har stort engasjement for reklamefotografene, og ønsker å gjør mye for gruppa. Han og undertegnede, som er daglig leder i Norges Fotografforbund (NFF), møtes jevnlig for å kunne jobbe godt sammen. Jeg har tatt en prat med han om hva han tenker er det viktigste NFF og NRF bør jobbe med for reklamefotografene nå og hva han planlegger framover.

Marius Viken: Det viktigste vi kan gjøre er å drive lobbyvirksomhet og få endret retusjloven og kreve merking av KI genererte bilder. Det vil også være viktig å lære nyetablerte fotografer om frilansøkonomi, slik at de får en forståelse for hva det koster å drive for seg selv, for å bekjempe underprising. Fremover vil det derfor bli en del fokus på faglig relevante workshops for våre medlemmer, og etablere en møteplass for unge og nyetablerte hvor det kan utveksles erfaringer

Foto: Marius Viken

 

Kunstig intelligens

Linda Dyrnes: Kunstig intelligens kommer for fullt og vil både være et nyttig verktøy for fotografer, samtidig som det er den del problemstillinger både rundt opphavsrett, merking, og framtidig påvirkning av arbeidsmarkedet.  Hvordan ser du på denne utviklingen og hvordan bør vi gripe dette an?

Marius Viken: Jeg ser på KI som noe som kan bli et veldig godt verktøy for oss fotografer. Tidligere har man løpt ut og tatt plates for å sette sammen fiktive bakgrunner og miljøer når man har drevet med composite. Der ser jeg en stor nytte i at man nå kan generere disse på en maskin. Det åpner for større kreativ frihet, og man kan til og med leke med tidsepoker. ChatGPT har også potensialet til å bli frilansfotografens agent, og kan hjelpe deg med prising og kontraktsutarbeidelse. Dette er noe jeg selv bruker det til, men godt resultat. For ikke å glemme generative fill muligheten som har kommet i photoshop. Den overrasker på mange komplekse ting, og er derfor ofte veldig tidsbesparende i etterarbeidsfasen. KI vil derfor bli en god støttespiller for oss på mange måter.

Der det bekymrer meg er hvordan kundene kommer til å (mis)bruke det. Vi har allerede sett effekten av bølgen hvor “alle” byråer og kunder ansatte in-house fotografer, innholdsprodusenter eller content creators. Hvis eneste formål er å generere mest mulig innhold, slik at det kan postes mest mulig innhold for å please en algoritme, og holde en høyest mulig fortjeneste internt hos seg. Resultatet er en ekstrem mengde med faglig dårlig arbeid som ikke skaper den effekten kunde ønsket seg.

Linda Dyrnes: Hvorfor er det, til tross for at KI blir stadig bedre, viktig å bruke en profesjonell fotograf?

Jeg mener det er viktig å bruke en profesjonell fotograf, for man opparbeider seg en spesialisert kunnskap og erfaring som man bruker for å skape unike ting. Vi ser og forstår ting på et helt annet plan enn det en noen vil klare å formulere i en tekstprompt. Jobben vår er tross alt å legge merke til det ingen andre gjør, og presentere det på en vår måte, eller presentere noe på en delikat, fristende og innbydende måte.

KI-genererte bilder vil for alltid være låst til en firkantet, og relativt ukontrollerbar metodikk. Med et resultat som er basert på andres arbeider.

Jeg leker med tanken at i en fremtid der fremme hvor alt er KI-generert, og at man vil tilbake til det organiske. Men fordi kunnskapen forvitret så vil man se på bilder, lure på hvordan det var lyssatt og generelt gjennomført, men aldri helt finne ut av det. Litt som oppskriften på romersk betong. KI vil aldri kunne erstatte en profesjonell fotograf, men vil kundene bry seg?

Foto: Marius Viken

 

Retusjloven

Linda Dyrnes: For snart to år siden ble det gjort en endring i markedsføringsloven, der det ble krav om at all reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering, skal merkes med en standardmerking. Dette var en regelendring som medførte store protester fra fotografer og NFF/NRF. Hvordan synes du denne innføringen har gått? Har den fungert etter intensjonen?

Marius Viken: Jeg synes intensjonen med loven er god, men selve utførelsen ble helt på trynet. Den har ført til full forvirring blant kunder og fotografer, og fordi den er så vagt utformet så er ingen som egentlig vet hva som er lov eller ikke. Det jeg ser i bransjen er at kunder enten helgarderer seg ved å droppe all retusj, eller så caster man modeller som er helt plettfrie, eller så bruker man make-up artister som kan fjerne alt man ville ha fjernet i etterarbeid før.

Hele lovverket har derfor bare blitt en stein i skoen for oss, og en unødvendig ting å ta hensyn til. Der vi tidligere kunne finne en form for kompromiss, ved hjelp av retusj, så har det bare blitt et økt fokus på forarbeidet.

På bakgrunn av dette skulle jeg derfor veldig gjerne likt å se at det hadde blitt gjort en undersøkelse og evaluering på effekten fra Forbrukertilsynet. Har den hatt noen effekt overhode, eller har man blitt såpass mye eksponert for det at man ikke legger merke til det lenger?

Selv mener jeg den må endres til at manipulasjon av kropp må merkes, og at etisk retusj ikke skal være merkepliktig. Jeg skulle også likt å se Forbrukertilsynet gjøre en undersøkelse på hvordan loven har påvirket prosessene til modellbyråene. Der har jeg en fornemmelse om at det har blitt mer kroppspress enn før.

Foto: Marius Viken

 

På hver vår tue

 Linda Dyrnes: Hvorfor tenker du det er viktig at fotografer er medlem i en organisasjon som NFF/NRF?

Filmbransjen har i alle år, i hele verden vært veldig bra organisert. I fotobransjen jobber vi fortsatt fra hver vår tue. Vi strever alle med de samme problemstillingene, og ønsker oss en bedre bransje. Dette er det kun mulig å gjøre noe med, ved å være medlem av en organisasjon som NFF/NRF.

Hvis vi f.eks. skal klare å gjøre endringer i retusjloven, beskytte vårt åndsverk fra KI, få gjennom merking av KI-genererte bilder på lik linje med retusjerte bilder etc. Da er det viktig at vi står sammen som en felles organisasjon, og at vi har et felles talerør utad. Det hjelper ikke at vi er 8360 enkeltstående fotografer her i landet som skriker fra hvert vårt studio.

Det er når vi er 8360 i en bransjeorganisasjon vi blir hørt. Det er den organisasjonen som blir bedt om innspill i viktige spørsmål, og det er den organisasjonen som vil få muligheten til å påvirke politikken når det gjelder. Det er sånn vi ville unngått at høringen til retusjloven blir sendt til markedsføringsavdelingen til Avinor for innspill, istedenfor NFF/NRF.

Man må ikke glemme at det var takket være NRF og NFF at fotografiet ble beskyttet i loven om opphavsrett anno 1995. Det er arbeid alle fotografer nyter godt av i dag, medlem eller ikke medlem.

Foto: Marius Viken

 

Fakta om Marius Viken

Alder: 33

Utdanning: Bilder Nordic School of Photography (RIP)

Firma: Selvstendig næringsdrivende

Arbeidsområde: Mat og produkt

Bosted: Oslo