Tekst: Heidi Thon, foto: Anna Maria Solum

Saken ble opprinnelig publisert i Magasinet Fotografi 1/2023

I forkant av saken ble Norges Fotografforbund kontaktet av advokat Andreas Galtung som representerte advokatfirmaet Rogstad, med forespørsel om å fremme et saksinnlegg til Høyesterett. Hensikten var å belyse praksis innen åndsverkloven og medienes bruk av fotografier. Norske Naturfotografer og Institusjonsfotografenes Forening ga sin tilslutning til brevet.

I saksinnlegget skrev NFF blant annet:

«NFF er ikke kjent med at det på noe tidspunkt de siste 60 år, har vært akseptert i Norden at massemedier har kunnet publisere hele fotografier uten avtale med fotografen, som sitater. Det har ikke vært hevdet av mediene selv, og fotografene har aldri akseptert det. Den helt entydige praksis har vært at mediene enten har brukt fotografier i medhold av Ål § 36, eller har inngått avtale med fotografen».

Overfor Høyesterett henviste advokatfirmaet Rogstad blant annet til den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), og hevdet at fotografier under åndsverkloven er vernet som eiendom, og at hensynet til informasjons- og ytringsfriheten ikke kan begrunne inngrep i opphavsretten.

VG mente på sin side at deres bruk av fotografiene var innenfor sitatretten etter åndsverkloven § 29 og derfor kunne publiseres fritt som lovlige sitat uten å betale vederlag. De mente også at opphavsretten ikke må stå i veien for ytringsfriheten, særlig innen undersøkende journalistikk.

Et enstemmig Høyesterett opphevet 2. juni 2022 dommen fra lagmannsretten. De stadfestet sitatretten i åndsverkloven om at dagspressen har lov til å benytte fotografier i dagsaktuelle saker uten å innhente samtykke i forkant, men også at fotografen har krav på vederlag når deres åndsverk blir benyttet. Media kan dermed ikke hevde at sitatretten fritar dem fra å betale for bruk av fotografier. Videre slo Høyesterett fast at mediene bør gjøre en grundigere jobb hva gjelder kreditering av fotograf og henvisning til kilde.  

Norges Fotografforbund mener at dommen hensyntar ytrings- og informasjonsfriheten ved at fotografier kan benyttes av media uten forhåndssamtykke ved dagsaktuelle hendelser, samtidig med at fotografenes rett til vederlag ved bruk av deres fotografier er ivaretatt. Dommen sørger for at media og andre ikke kan utnytte andres innsats i kommersielt øyemed. Forbundet er også fornøyd med at Høyesterett påpeker at kravet om kreditering av fotograf ikke er godt nok ivaretatt, og at media, i denne saken VG, må gjøre en større innsats for å finne frem til og kreditere fotograf.

I januar 2023 er saken på nytt aktuell når lagmannsretten skal utmåle vederlaget for bruk av fotografiene saken omfatter. I videre forstand vil det sette presedens for vederlag til fotografer ved medias publisering av fotografier i dagsaktuelle saker hvor bruk ikke er godkjent på forhånd. Størrelsen på vederlaget, og eventuelle satser ut fra omfang på bruk vil være viktige punkter.

Vi har tatt en prat med advokat Galtung i forkant av vederlagsutmålingen i lagmannsretten, og han gir oss sine betraktninger rundt saken.

Andreas Galtung er advokat, musiker og billedkunstner. Han er professor i juss ved Høgskolen Innlandet, og har tidligere vært forsker ved Institutt for rettsinformatikk ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han arbeider særlig med telekommunikasjons-, IT- og medierett, samt immaterialrett og kunstnerrettigheter

Kan du beskrive kort hva Høyesterettsdommen Rogstad mot VG gikk ut på?

Kort fortalt gikk den ut på om fotografier som advokatfirmaet hadde rettighetene til kunne gjengis fritt av VG i medhold av den alminnelige sitatrett eller ikke. Videre om bildene kunne gjengis uten samtykke, men mot vederlag. Retten kom til at de ikke kan gjengis fritt etter sitatretten, men at de kan gjengis mot vederlag.  Vi synes ikke de skulle hatt den retten heller, men var forberedt på at Høyesterett kunne komme til det. 

Hvorfor er dommen prinsipielt viktig, spesielt for fotografer?

Vel, det det finnes ingen andre dommer som trekker opp grensene på akkurat dette. Hadde dommen fra lagmannsretten blitt stående, hadde det vært et ekstremt innhugg i fotografenes opphavsrett. Da hadde man i praksis hatt en regel som sa at fotografier kunne vises vederlagsfritt bare bildene hadde en viss relevans til saken. 

Hvor viktig er Åndsverkloven i denne sammenheng?

Åndsverkloven er ekstremt viktig. Eneretten til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring er og blir livsgrunnlaget for opphavere.

Etter å ha tapt i både tingretten og lagmannsretten, hvilke hovedpunkter drev dere til å fremme saken for Høyesterett? 

Jeg og min kollega Steingrim Wolland var helt overbeviste om at ting- og lagmannsrett tok feil, og det gjorde de.

Hvilke kriterier/premisser må ligge til grunn for å få en sak ført for Høyesterett?

Tvisteloven sier at det gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller at det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett.

Hvordan var samarbeidet med Norges Fotografforbund i forberedelsene til Høyesterettssaken, og på hvilken måte kunne forbundet bidra?

Det var nyttig å samarbeide med NFF, selv om det tok tid å overbevise NFF om hvor viktig dette var. Forbundet fikk synliggjort at dette var viktig for fotografene.

Er det punkter i dommen hvor du mener at fotografens interesser og rettigheter ikke er fullt ut ivaretatt eller hvor dommen er uklar? 

Ja, selvfølgelig. Jeg synes Høyesterett har tolket tvangslisensen i åndsverklovens § 36,2 feil. Den er fra lovgivers side begrunnet i tidsnød. Det vil si at i en sak som kan karakteriseres som en dagshending, kan pressen gjøre bruk av fotografier mot vederlag. De slipper å be om tillatelse, men må betale. Denne regelen har mye for seg. I dette tilfelle var det klart at det ikke var noe hastverk, men Høyesterett kom likevel til at VG burde kunne få bruke bildene mot vederlag. Ved at dette er gjort, mister fotografen en av mulighetene til å forhandle pris.  

I januar skal lagmannsretten ta stilling til størrelsen på vederlag som media må betale ved bruk av fotografier. Kan du si noe generelt om hvordan dere vil forberede dere til denne saken?

Forberedelsene her dreier seg om å finne frem til mest mulig grunnlag for fastsettelse av riktig beløp. VG mener at 415 kroner pr fotografi med ubegrenset bruk er riktig pris. Det sier seg selv at med en slik utregning vil hele vederlagsbestemmelsen være fullstendig meningsløs.