Interesse for konkurransene
I Landskonkurransen har det vært en nedgang i deltakelsen sammenlignet med i fjor.
«Deltakelsen varierer fra år til år, så det er naturlig at det går opp og ned. I fjor var også et vanskelig økonomisk år for mange fotografer og dette kan ha hatt stor innvirkning på deltagelsen. Enkelte fotografer har også lagt ned sine studioer i løpet av fjoråret. Noen har kanskje heller ikke vært fornøyde med fjorårets resultat og valgte å stå over i år.» svarer arrangørene av Landskonkurransen.
2024 var et tøft år for mange reklamefotografer også, og arrangørene av Gullsnitt fryktet en lavere deltakelse. Men det viste seg at deltakelsen var omtrent den samme som året før.
«I fjor hadde vi 354 innsendte bidrag, og i år havnet vi på 348! Så vi er svært fornøyde med å se at interessen for Gullsnitt fortsatt er like stor selv om det har for mange vært et vanskeligere år.», sier Snorre Jøllanger – som er en av arrangørene av Gullsnitt.

Kan man egentlig konkurrere i kreative uttrykk?
Det konkurreres i fotografi, musikk, dans og mange andre kreative uttrykk. Men diskusjonen er der hele tiden; er det egentlig mulig å objektivt vurdere et kreativt uttrykk opp mot et annet og kunne si at det ene er bedre enn det andre? Vi har luftet denne problemstillingen med både arrangørene av Landskonkurransen og Gullsnitt.
I Landskonkurransen mener de at det er interessant å konkurrere i fotografi, selv om det man kan få ulike vurderinger av samme bilde av ulike juryer:
«I en fotokonkurranse vurderes komposisjon, lys, farger og historiefortelling, uansett om det er et kreativt portrett eller et reportasjebilde. Det som også har stor betydning, er hvordan et bilde treffer juryen. Det interessante med kreative arbeider som fotografi, dans, musikk og film er at totalsummen kan variere fra jury til jury. I kreative arbeider er det ikke noe som er 100% rett eller galt, men det er likevel gjennomgående for hva som må til for å trekke oppmerksomheten til riktig sted i et bilde og om bildet forteller en historie eller ikke. Har man troen på et bilde, kan det være en idé å delta med dette i flere konkurranser for å se forskjellene. Får du det premiert ett sted og ikke et annet betyr det likevel ikke at den ene juryen var dårlig og den andre bra. Bare at du klarte å treffe den ene juryen og ikke den andre. Noen bilder er derimot så bra at de treffer de fleste.»
Snorre Jøllanger i Gullsnitt ser relevansen i problemstillingen:
«Jeg tenker det er derfor det er viktig med en jury bestående av flere forskjellige yrkesgrupper som kan relateres til vårt yrke, slik at hvert bidrag kan bli sett med varierte syn og derfor finne bildene som gir et mest helhetlig uttrykk.»
Hva ønsker man i fremme gjennom å arrangere fotokonkurranser?
Det er mye jobb med å arrangere fotokonkurranser, og mange er involverte. Hva ønsker dere å oppnå?
«Gjennom Landskonkurransen ønsker vi å fremme profesjonelle fotografer i Norge og det gode arbeidet de gjør. Dette innebærer både høy kvalitet, kunnskapen de sitter med for å skape bildene de ønsker og kreativitet i forskjellige sjangre.», sier konkurransekomiteen.
I tillegg til konkurransene, er det sosiale ved en prisutdeling viktig.
«For meg handler Gullsnitt mer om å samle kollegaer, venner og bransjen til en festdag der vi møtes, og klapper oss selv litt på skuldrene og ser på kreative kommersielle bidrag vi kan være stolte av. Rosinen i pølsen må være at Gullsnitt kan fremme flinke fotografer og føre til at noen kan få mer jobb av å gå seirende ut av Gullsnitt! Jeg er òg veldig glad i nykommerkategorien, det å kunne fremme nye flinke folk i bransjen er alltid gøy!» sier Snorre Jøllanger.

Kvalitativ utvikling
Klarer man gjennom disse konkurransene å se hvordan kvaliteten på innsendte bilder utvikler seg over tid?
Jøllanger svarer: «Det føler jeg vel kommer an på hvem man spør, og hvor langt bak i tid man strekker seg. Men vi har nå vært inne i en periode der man ønsker å finne mer tilbake til det analoge uttrykket. Så da går man jo bort fra de digitale kvalitative utviklingene og må heller klare å opprettholde kvaliteten i et medium som noen kanskje hadde trodd var utdødd. Men jeg synes jo at det skal være litt av målet med selve konkurransen i Gullsnitt, at man finner kvalitet på kryss av sjanger, tilnærming, bruk av utstyr og premissene for jobben.»
Selv om det kan variere fra år til år, synes arrangørene av Landskonkurransen at kvaliteten er jevnt over høy: «Vi er heldige med å ha mange flinke fotografer i Norge som sender inn deres beste bilder til Landskonkurransen hvert år. Dette holder kvaliteten oppe. Antall premierte bilder vil derimot variere fra år til år, da hvert bilde vurderes for seg, og juryen har ikke et maks- eller minsteantall bilder som de må premiere hvert år. Jevnt over har det vært sendt inn flere gode bidrag som vi også har sendt videre til World Photographic Cup som er VM i foto. Her har vi også vært på topp 10 i flere kategorier de siste årene.»

Bruk av kunstig intelligens i fotokonkurranser
Hvordan skal fotokonkurranser forholde seg til bruk av KI i de innsendte bidragene? Landskonkurransen har laget tydelige regler for det:
«I Landskonkurransen har vi en regel om at alle elementene i et bidrag må være fotografert av fotografen selv. Da dette er en fotokonkurranse og ikke en design-konkurranse, ønsker vi å se ekte fotografier. I dag brukes kunstig intelligens både for å lage bilder og i selve redigeringsprosessen. I Adobe Photoshop har det for eksempel kommet mange gode funksjoner som gjør redigeringen lettere, som f.eks. å markere objekt eller himmel. Å markere et objekt eller himmelen med KI er lov. Det som derimot ikke er lov, er å generere en himmel med kunstig intelligens. Du kan markere himmelen ved hjelp av KI, men du må selv ha fotografert himmelen du deretter velger å sette inn. For å beholde Landskonkurransen som en fotokonkurranse spør vi derfor etter raw-filene til topp 12 i hver kategori for å sjekke at det er et ekte fotografi.»
Gullsnitt har ikke hatt så tydelige regler i 2025, men det blir diskutert:
«Manipulasjon har lenge vært en sentral greie i kommersielle bilder, så fram til nå har ikke vi tatt noen veldig stor stilling til bruk av KI. Bruken av KI si de bildene som ble sendt inn, har kunnet sammenlignet seg med vanlig manipulasjon ved bruk av Photoshop. Men det står på dagsorden og vil nok komme noen rammer for KI-bruk ved neste Gullsnitt» – sier Snorre Jøllanger.
Hva kan et godt resultat i en fotokonkurranse bety?
Snorre Jøllanger: «Drømmen er jo at et godt resultat på Gullsnitt skal kunne skaffe fotografen mer jobb i det kommende året, og hjelpe nye fotografer inn i bransjen vår»
Landskonkurransen: «Et godt resultat i Landskonkurransen kan gi mediedekning og oppmerksomhet som gjør deg mer anerkjent. Dette kan gjøre stor forskjell når det kommer til å få jobber.»
Hva sier jurylederne?
Gullsnitt har i år fått den svenske, prisvinnende fotografen og regissøren Björn Terring til å være juryleder, og vi ønsker å høre litt om hans erfaringer med årets Gullsnitt-juryering.
Hva er ditt overordnede inntrykk av bidragene?
«Jeg synes vi fikk se et bredt spekter av ulike stiler og teknikker. Siden juryen bestod av kreative personer med ulik bakgrunn, var det noe for enhver smak, noe som gjorde det både interessant og givende å diskutere oss frem til de beste bildene. Å vurdere et bilde er en subjektiv prosess, men det å høre andres perspektiver og hva de finner interessant i et bilde, bidrar til å utvide ens eget synsfelt.»
Hvordan synes du den norske fotoscenen står seg sammenlignet med den internasjonale?
«Jeg synes den holder et høyt nivå. Fotografi er i dag svært universelt, og inspirasjon finnes overalt – både på internett, i film, TV-serier og andre visuelle uttrykk som er tilgjengelige for alle. Noen av mine favorittbidrag hadde en sterk stil og flotte uttrykk, samtidig som de bar preg av en tydelig norsk identitet gjennom valg av lokasjoner, estetikk og mennesker. Jeg håper norske kunder setter pris på det.»
I Landskonkurransen er det Eir-Jørgen Bue, som er juryleder for andre år på rad. Han har tidligere vært kåret til Årets Fotograf og fått utmerkelsen Gull med krans.
Hvilke kriterier bruker dere når dere vurderer bildene opp mot hverandre?
«Alle bilder som sendes inn til Landskonkurransen vurderes individuelt. Juryen vurderer bildets iboende kvaliteter og ikke om det er bedre eller dårligere enn et annet. Parameter som impact, kreativitet, historiefortelling, komposisjon og lys står i fokus ved vurdering av et bilde.»
Hva er ditt overordnede inntrykk av bidragene?
«I årets Landskonkurranse så vi et reelt sprik i kvaliteten på bidragene. Dessverre er noe av det som leveres inn skuffende lettvint gjort, men i den andre enden ser og opplever vi bilder som er av særdeles høy kvalitet.»
Hvordan synes du den norske fotoscenen står seg sammenlignet med den internasjonale?
«Noe av det beste som ble levert til Landskonkurransen i år står nødvendigvis ikke tilbake for hva som presenteres på den internasjonale scenen. Men i fremtiden ønsker jeg å se et jevnere høyt nivå fra enda flere fotografer.»