Deltakere på det første landsmøtet som først fant sted i 1912 i Oslo. Ernest Rude ble valgt til formann på dette møtet. Foto: NFFs arkiv

Norges Fotografforbund 130 år

Norges Fotografforbund fylte 130 år 6.desember 2024. I den forbindelse skrev vi en artikkel til magasinet Fotografi #1 – 2025. Den kan du nå lese her.

Tekst: Linda Dyrnes

6.desember 1894 ble Norges Fotografforbund stiftet, den gang med navnet Fotografernes Forening. Formålsparagrafen var: «Foreningens formaal er at ivaretage alle standens interesser» (Erlandsen, 2000, s.189). De første formålsparagrafen er ikke ulik dagens: «Forbundets formål er å samle landets fotografer til samarbeid om fotografiets utvikling og ivareta fotografstandens interesser.» Men hvor står NFF i dag og hvordan ser framtiden til forbundet ut?

Christian Gibbson var første formann og med seg i styret fikk han Severin Worm-Petersen, Axel Leverin og Johannes Larsen Nerlien. Siden da har Norges Fotografforbund jobbet for fotografenes sak i 130 år, men gjennom historien har fotograffaget endret seg mye. NFF ble stiftet i den tiden man gikk fra tørrplater til rullefilmen. Etter hvert kom fargefilmen og så digitale kameraer. Mørkerommet ble erstattet av Photoshop. For ikke å snakke om mobilkameraene som nå alle har på seg til enhver tid. Men vi snakker fortsatt om å tegne med lys.

Nå står vi midt oppe i en ny bilderevolusjon, der kunstig intelligens (KI) kan generere bilder av ting og mennesker som ikke finnes. Vi snakker da ikke lenger om å tegne med lys, så slik sett blir det ikke riktig å definere disse bildene som fotografier. KI er på den ene siden et nyttig virkemiddel for fotografer, på den andre kan det være en utfordring for yrkesgrunnlaget.

Fotograffaget som et fag med eget svennebrev tilbys ikke lenger i videregående skole. Dagens og framtidas fotografer har ulik bakgrunn, både selvlærte, utdanning fra høyskoler i inn- og utland og de med bakgrunn som innholdsprodusenter. Så hvordan skal NFF være et aktuelt forbund for framtidas fotografer? Vi har snakket med styreleder Jon Terje Fossland om det med bortfall av svennebrev, dyrtid, KI mm.; er det noen framtid for NFF?

Foto: Wenche Lise Fossland

 

– Jeg mener det absolutt er en framtid for NFF. Mange av oss jobber alene eller sammen med noen få mennesker, i forbundet finner man nettverk og en større faglig kontaktflate.

Samfunnet rundt oss og teknologien vi bruker endrer seg stadig. Når vi fotografer står sammen og er representert gjennom forbundet kan vi lettere ta aktiv del i utviklingen og verne om våre interesser og mulighetene for å ha gode jobber i bransjen vår.»

Hva tenker du er den viktigste funksjonen til NFF nå? Og har den forandret seg i din tid i forbundet?

-For det enkelte medlem er møteplassene i forbundet viktige. Lokalt arrangeres det jevnlig medlemsmøter med både faglig og sosialt innhold, og nasjonalt byr vi på et stormøte hvert år. Der holdes nettverk og vennskap ved like, i tillegg får man med seg faglig utvikling gjennom foredrag og ikke minst den store premieutdelingen i Landskonkurransen.

For NFF som organisasjon er det like viktig å jobbe for fotografenes rettigheter og muligheter, for eksempel når det gjelder opphavsrett og vederlag for bilder som publiseres, og ha kontakt med det offentlige for å være tilgjengelig og aktive når nye lover utformes.

-Ser vi litt prinsipielt på det har ikke formålet og funksjonen til forbundet forandret seg så mye, det aller viktigste er å samle landets fotografer og jobbe for våre felles interesser.

Hvilke saker er det aller viktigst at NFF jobber med framover?

-Nå jobbes det i det offentlige med å innføre regelverk rundt bruk av KI. At vi i NFF er til stede for å representere fotografene i disse prosessene prioriteres høyt for tiden.

Styret ser at det er viktig å fortsette å bidra og være en relevant aktør for samfunnet rundt oss. Vi har potensiale til å få med oss enda flere fotografer i forbundet og det vil gi oss en sterkere stemme på vegne av alle. Det jobbes stadig med å tilby nye gode medlemsfordeler, for det skal bidra til å holde forbundet som en attraktiv organisasjon for de medlemmene vi har, men det bør også være en god invitasjon for flere

Sterkere sammen

 

Foto: Marius Viken

 

Fra 2020 gikk Norske Reklamefotografer (NRF) inn som en faggruppe i NFF. Nåværende styreleder i NRF, Marius Viken, mener det er viktig at NRF er en del av NFF og at reklamefotografer bør melde seg inni forbundet:

-Å være medlem i Norske Reklamefotografer (NRF) og NFF handler om noe langt større enn bare medlemsfordeler – det handler om å sikre fotografens plass og rettigheter i en bransje som står i stadig endring. 

Fotografer står alene om alt – fra å sikre egne rettigheter til å forhandle kontrakter, ivareta økonomien og holde tritt med nye lover og regler som påvirker hverdagen vår. Uten et fellesskap som NRF og NFF, risikerer vi å stå svakt når det virkelig gjelder.

Hvorfor var det riktig av NRF å gå inn som den del av NFF?

-Det at NRF gikk inn som en faggruppe i NFF i 2020 har gitt oss en uvurderlig styrke. Ett stort fellesskap er alltid bedre enn mange små, fordi det gir oss en samlet stemme og økt gjennomslagskraft. NFF har i over 130 år vært en viktig institusjon for fotografer i Norge. Ved å være en del av denne paraplyen får reklamefotografene ikke bare en plass ved bordet, men også en plattform til å påvirke, bidra og samarbeide på tvers av ulike grener innen fotografi.

 Samtidig får vi tilgang til NFFs ressurser, nettverk og erfaring, noe som gir oss bedre muligheter til å arbeide for rettferdige vilkår og styrke fotografens posisjon i bransjen. Vi kan lære av andre, dele vår egen kunnskap og stå samlet i møte med utfordringene som preger hele fotografifeltet.

 Hvordan påvirker det vår mulighet til å bli hørt?

-Vi ser stadig hvordan bransjespesifikke debatter som retusjloven, merkeplikt for KI-genererte bilder og åndsverksloven blir diskutert uten at fotografenes interesser nødvendigvis blir representert. Uten en samlet organisasjon som NRF og NFF, mister vi muligheten til å delta i disse debattene og påvirke regelverk som kan ha stor innvirkning på vår hverdag.

 Andre kreative yrker har sine organisasjoner – filmbransjen har Norsk Filmforbund, skuespillere har Norsk Skuespillerforbund, og musikere og kulturarbeidere har Creo. For fotografer finnes det ingen andre som systematisk kjemper for våre rettigheter, verken overfor myndigheter eller kunder. Hvis ikke vi står sammen gjennom NRF og NFF, hvem skal da stå opp for oss?

 Hva kan være konsekvensen av å ikke ha et fellesskap?

-Hvis vi ikke organiserer oss, risikerer vi å bli overkjørt – både av kunder som stadig presser på for å redusere betaling og rettigheter, og av myndigheter som kanskje ikke fullt ut forstår fotografenes behov. Uten et fellesskap som NRF og NFF, vil vi stå svakere i møte med både juridiske utfordringer og bransjens raske teknologiske utvikling. Det er ikke bare den enkelte fotograf som blir skadelidende – det påvirker hele bransjen.

 Men mange fotografer tenker at de klarer seg selv?

-Fotografer har dessverre en tendens til å være for opptatt av å klare seg selv, uten å tenke på den helheten som er nødvendig for å bygge en bærekraftig bransje. NRF og NFF gir oss en mulighet til å jobbe sammen, utveksle erfaringer og stå samlet i kampen for bedre vilkår og økt anerkjennelse. Når vi står sammen, kan vi påvirke og forbedre betingelsene for både oss selv og kommende generasjoner av fotografer.

 Å være medlem i NRF handler derfor om mer enn individuelle fordeler – det handler om å sikre fremtiden for fotografibransjen som helhet. Og ved å være en del av NFF, har vi fått et sterkere fundament for å oppnå nettopp dette.

 

Æresmedlem Søren Sviland

 

Foto: Cecilie Hatløy

 

Norges Fotografforbund har aktive medlemmer som har fulgt forbundet lenge. Et av dem er æresmedlem Søren Sviland, som til tross sine 87 år, fortsatt tar mye bilder. Nå er det naturfoto han konsentrerer seg om.

 Hvor lenge har du vært medlem?

Siden 1970, så i 55 år. Jeg begynte i fotografbransjen i 1955, da det var mørkerom og svart-hvitt bilder. Siden da har jeg vært med på både overgangen til fargebilder og til digitale bilder, og nå kunstig intelligens. Jeg er åpen for nye ting, selv om jeg kanskje ikke hadde helt troen på at det digitale ville ta over den gangen det kom. Framover vil det nok ikke bli mulig å kjøpe kamera uten innebygd KI.

Hva var viktigst for deg den gangen du ble medlem?

-Jeg var voldsomt interessert i det faglige og det sosiale. Det var mange forbilder i forbundet som jeg ville komme i kontakt med, som Ragge Strand og Harry Sønstrød. Dessuten følte jeg at en ikke var anerkjent som fotograf før en ble medlem. Først da var man en av de store.

Hva er den største forskjellen på forbundet da du begynte og nå?

-Det er nok opptakskravene. Det er lettere å bli medlem nå. Da jeg ble medlem måtte man ha drevet som fotograf i minst seks år.

Hva har vært den viktigste årsaken til at du er medlem i NFF?

-Jeg er æresmedlem og det er i seg selv en god grunn. Men det sosiale er kanskje enda viktigere, her møter jeg mine gode venner – der mange er halvparten så gamle som meg. Dessuten deltar jeg i Landskonkurransen, det driver meg som en jobb. Jeg er nok den eldste som deltar der. Jeg ser alltid fram til å møte folka igjen.

Hva mener du er det viktigste NFF gjør framover?

-Forbundet ønsker flere medlemmer og det skjønner jeg godt. Vi trenger å være mange som står bak når vi har møter på f.eks. Stortinget. Dessuten bidrar det til økonomien i forbundet. Men jeg mener at man bør ha hovedinntekt som fotograf for å bli medlem i forbundet. Det er veldig viktig at NFF jobber med opphavsretten for fotografer. Det er et stadig større problem at bilder blir brukt uten tillatelse.

 

Veronika Moen (boligfotograf)

 

Foto: Anne Andersen

 

Hvor lenge har du vært medlem?

– Jeg har vært medlem siden mars 2024

Hva har vært den viktigste årsaken til at du er medlem i NFF?

-Jeg tenker at det er viktig at vi som fotografer står sammen og jobber sammen mot utfordringer vi møter i hverdagen

Hva mener du er det viktigste NFF gjør framover?

-Det er mange av oss som jobber som boligfotografer som opplever mye stjeling av bilder, og at bildene våre ofte blir brukt i reklame på sosiale medier uten kreditering eller betaling. Jeg tenker at det kan være verdt å samarbeide med andre fotografer for å øke bevisstheten og presse på for bedre verktøy og rettslig støtte.

 

Helle Navratil (reklamefotograf)

 

Foto: Helle Navratil

 

Hvor lenge har du vært medlem?

-I to år

Hva har vært den viktigste årsaken til at du er medlem i NFF?

-Det viktigste – og som jeg setter mest pris på som medlem av NFF, er felleskapet! Uavhengig av hva man fotograferer og hvor i landet, er det alltid en lærerik fest når man møter andre medlemmer.

Hva mener du er det viktigste NFF gjør framover?

-Det viktigste NFF kan gjøre for fremtiden er å få flere inn i felleskapet, jobbe for fotografers rettigheter – Og holde koken på innholdsrike og sosiale arrangement, som dere er allerede veldig flinke til.

 

Helle K. Hagen (portrettfotograf)

 

Foto: Helle K. Hagen

 

Hvor lenge har du vært medlem?

– Jeg har vært medlem i Norges Fotografforbund (NFF) siden 1994, altså 30 år.

Hva har vært den viktigste årsaken til at du er medlem i NFF?

-Medlemskapet har gitt meg gode vennskap og faglige nettverk, særlig gjennom Vestfold Fotograflaug og Fokus-arrangementene. Forsikringsavtalen som ble inngått for noen år siden, har også vært veldig gunstig – selv med en høyere medlemsavgift ville jeg kommet bedre ut økonomisk enn før. Jeg setter også pris på å bli holdt oppdatert om bransjen. Medlemsmassen har endret seg mye siden 90-tallet, da de fleste var portrettfotografer med tradisjonell bakgrunn, men det er alltid spennende å se nye talenter på Fokus. Trist at en del av dem forsvinner raskt igjen.

Hva mener du er det viktigste NFF gjør framover?

-NFF har gjort mye bra de siste årene, som å tilby juridisk hjelp, arrangere foredrag og forbedre forsikringsordningene. Et viktig mål for fremtiden bør være å arbeide for å gjenopprette utdannelsen mot svennebrev i fotograffaget, før det er for sent. Det er viktig å få kontakt med de rette aktørene i direktorater og departementer for å sikre at still-fotografiet får den anerkjennelsen det fortjener, ettersom ikke alt fotografi handler om bevegelse.