Først publisert i magasinet Fotografi #3 2023.
Tekst: Anna Maria Solum
Foto: Ragne Kristine Sigmond

2023 ble året da fotograf Ragne Kristine Sigmond gikk til topps i Norges Fotografforbunds Landskonkurranse – også kjent som NM i fotografi. Etter å ha nådd en andre plass ved tre tidligere anledninger, beskriver Ragne hva det betyr å få den høyeste utmerkelsen i konkurransen, som Årets fotograf NFF:

– Det føles som et kjempestort skulderklapp! Jeg har unektelig et konkurranseinstinkt i meg, og det å jobbe fram mot noe, for så å motta anerkjennelse på den måten, er en fantastisk følelse. Det er utrolig mange dyktige fotografer og kolleger man konkurrerer med, og det var så hyggelig å merke hvordan alle unnet meg seieren.

I 2017 mottok hun også den prestisjetunge Fotografiprisen av Norske Fagfotografers Fond. Begrunnelsen den gangen var hennes særegne og personlige teknikk, samt et flerårig engasjement som formidler av fotograffaget.

Ragne arbeider nemlig kontinuerlig med eget kunstnerisk virke samtidig som hun har fulltidsstilling som lærer ved fotografiutdannelsen ved Medieskolerne i Viborg, Danmark. I tillegg tar hun oppdrag som dommer i konkurranser, og holder foredrag og kurs. Ragne er også̊ mor til to barn på̊ 8 og 10 år.

– Mange spør meg hvordan jeg klarer å kombinere alt dette på én gang. Svaret er ganske enkelt: Jeg kan ikke la være. Det hele henger sammen. For meg er personlige fotoprosjekter ensbetydende med vitaminpiller i hverdagen. Jeg blir helt oppslukt når jeg først er i gang.

Lysmaling og lysstrøk

Nettopp denne innlevelsen og engasjementet er drivkraften bak Ragnes arbeid med lysmaling, som også̊ er blitt kjennetegnende for hennes unike, visuelle stil. Kort oppsummert går Ragnes lysmalingsteknikk ut på at man
i mørke omgivelser plasserer et kamera på stativ, setter innstillingen på lang lukkertid og, med en lommelykt, belyser hva man ønsker skal være med i motivet.

– Lysmalingsteknikken kaller på både lysnerden, kunstneren og håndverkeren i meg. Hvis man googler ordet «light painting» vil 95 % av hva som popper opp av visuelle eksempler være farget lys som peker mot kamera. Jeg lyser derimot vekk fra kamera og på̊ selve motivet. Med lysmaling kan man under opptak få motivet til å se spennende og malerisk ut, og da er det ikke er nødvendig med annet enn små korreksjoner og finpuss i Photoshop. Det kreative fokus ligger altså i selve fotograferingsprosessen.

Ragne beskriver lommelykten som «verdens enkleste, bærbare lyskilde», der hemmeligheten til suksess er hvordan man klarer å bruke lyset. Det kommer godt med all kunnskapen fotografen har opparbeidet seg gjennom 17 års undervisning i lyssetting og 15 års fordypning i lysmalingsteknikk. Ved bruk av én lommelykt klarer Ragne å imitere et helt studiooppsett av lamper.

– Det er som en maler som starter med et tomt lerret, og utfører det ene penselstrøket etter det andre. Med lysmaling har jeg selv kontroll over motivet. Hva skal med? Hva vil jeg belyse? Hvor mye lys skal det ha? Lysmaling er ikke for utålmodige sjeler. Øvelse gjør mester, og det skjer med tid, stahet og ønske om å perfeksjonere.

Ragne forteller at man kan lysmale med alle typer kameraer så lenge de tillater at man har kontroll over lukkertiden. Imidlertid arbeider hun selv nesten alltid med et Olympus-kamera fordi det har en funksjon som gjør at man i sanntid kan følge med på hvordan motivet kommer til syne, lysstrøk for lysstrøk. Med dette verktøyet kan Ragne manuelt avslutte eksponeringen når hun ser at motivet har fått akkurat det lyset hun ønsker at det skal ha. Funksjonen har også en annen fordel:

– Når jeg underviser i lysmaling er det et utrolig pedagogisk verktøy, fordi deltagerne får en visuell forståelse av prosessen fra start til slutt.

Veien blir til underveis

Veien til fotograf- og læreryrket beskriver Ragne som en gradvis utvikling, der ulike interesser underveis har smeltet sammen. Med en kreativ mor, som blant annet underviste i tegning, var det å gå på̊ utstillinger, snakke om bilder, og arbeide med forskjellige materialer en del av oppveksten. Det å uttrykke seg kreativt gjennom egne prosjekter har fra barnsbein av vært en måte å glemme tid og sted, og gå inn i en bobletilværelse. Mot slutten av tenårene tok Ragne også et studieår med teater og musikk ved Romerike Folkehøyskole, som hun i ettertid ser har hatt stor betydning.

– I utgangspunktet var jeg ganske sjenert som ung. Teatererfaringen ga meg selvtillit som senere har kommet meg til gode i undervisningssammenheng så vel som når jeg med kamera i hånden skal improvisere med andre mennesker.

– Hvis man elsker noe, og jobber virkelig, virkelig mye med det, så er sjansen for å lykkes stor! Da jeg var 20 år og så etter muligheter for fotografutdannelse, var det på̊ den tid få muligheter i Norge. Våren 1998 kom jeg over en artikkel her i Magasinet Fotografi. Den omhandlet en norsk elev som tok fotografutdannelse ved Medieskolerne i Danmark, med tilhørende praksisplass hos fotograf i Norge. Denne artikkelen var redningen for meg i en famlende tid. Den så og si staket ut hele veien for min yrkesaktive framtid!

Ragne kombinerte studietiden i Danmark med å gå i lære ved Dannevig foto i Arendal, og avsluttet med svenneprøven i 2003.

– Allerede på den tiden hadde mine fotograflærere meg i tankene som mulig underviser på skolen en gang i fremtiden, noe jeg ikke ante om. Jeg var bare en ivrig elev på noen og tjue, som elsket å være på skolen til alle døgnets tider, fotografere, betrakte og diskutere bilder. Etter studiene fikk jeg noen år som portrettfotograf ved Nordstrandsfotografene i Oslo, og i 2006 kom tilbudet jeg ikke kunne si nei til fra Viborg. Den sommeren pakket jeg kofferten, dro til Danmark og ble lærer. Jeg har aldri sett meg tilbake.

– Jeg underviser med lys som spesialområde. Jobbhverdagen er beriket med motiverte, hardtarbeidende elever med tilknytning til bransjen fra første undervisningsdag. Skoleperiodene på 10 til 15 uker gjør det mulig å holde et intensivt og aktivt tempo uten at noen går lei.

Det iscenesatte, uventede fotografiet

Ragne elsker å arbeide kreativt med materialer hun finner og samler på, bygge på gamle ideer, ta ting ut av kontekst, prøve de ut på modeller og lyssette de på nye, interessante måter. Bildene planlegges til en viss grad, samtidig som alle antenner er ute for hva som kan skje underveis. Drivkraften til iscenesatte prosjekter ser hun i sammenheng med behovet å få utløp for egen fantasi, som en del av det hun beskriver som å gi seg selv vitaminer i hverdagen via fotografering. Hun involverer gjerne sine elever som modeller, som hun opplever setter pris på̊ å få ta del i prosjektene.

Bildet «Invictus», som vant årets beste bilde i Landskonkurransens kategori «Kreativt portrett», er et godt eksempel på dette. Bildet ble til takket være en egnet modell og en liten rest av et fiskegarn som fotografen hadde bevart.

– For mange år siden fotograferte jeg en serie hvor modellenes bekledning var laget av forskjellige type fisker. Fascinasjonen for havets skatter dukket nylig opp igjen. I den grad blekkspruter er mystiske og fantastiske vesener, så passet det jo perfekt at jeg hadde en elev som var så petit at en alminnelig blekksprut ville kunne virke stor på henne. Jeg hadde tidligere fotografert modeller ovenfra liggende på transparent underlag, så det så ut som de svever. Med den erfaringen i mente ville jeg gjennomføre blekksprutidéen. Det vil videre si å legge det nylig opptinte klesplagget fra den lokale fiskehandler på plass med en viss perfeksjon av dandering. Så var det slik at jeg tilfeldigvis også̊ hadde tatt vare på en fiskegarnrest med et lite hull i. Den skulle da også prøves! Den ble prikken over I-en sammen med modellens lukkede øyne. Anonymiseringen gjorde henne mer universell og mystisk. Og så gikk jeg i gang med å lysmale.

Et annet av bidragene som hjalp Ragne fram til seier, var bildet «Smalltalk» som fikk sølv i kategorien «Åpen klasse».

– Bildet «Smalltalk» var et artig hjemmeprosjekt. Jeg fant pyntegresskarene i matbutikken, og det slo meg umiddelbart hvor mye de lignet på fugler! Jeg ble stående i lang tid for å undersøke hvert eneste gresskar. «Fuglene» hadde hver sin personlighet, og så var det litt morsomt med han ene med litt hudproblemer. Jeg stilte de tålmodige modellene opp mot en passende bakgrunn hjemme i stua, og så lysmalte jeg de én og én etter hverandre. Gøy å lage bilder med humor!

Nye retninger

I disse dager arbeider Ragne med to tematisk ulike prosjekter.

– Det å bli mor har selvfølgelig endret min horisont og perspektiv på livet. I takt med ny livserfaring føles det godt å søke meningsfulle prosjekter hvor jeg gir av meg selv for å skape bilder som kan bety noe for et bredt publikum. Jeg har de siste par årene fotografert mødre og barn. Dette er mødre som har møtt vanskeligheter og motgang i forbindelse med å bli mor, som endret den enkeltes forestilling om det å bli forelder. Prosjektet viser sterke kvinner, hverdagshelter, som kommer seg gjennom vanskelighetene. Jeg håper det blir en bok av det i nær fremtid.

Det andre prosjektet ble til under korona-pandemien:

– Jeg er jo veldig glad i å ha mennesker involvert i fotoprosjektene mine, men under den første tiden med korona måtte jeg være løsningsorientert og søke alternativer. Jeg ble for alvor oppmerksom på hvor mange flotte trær det er. Blir man først oppmerksom på trær, så ser man plutselig muligheter overalt. Lyset betyr alt for meg i fotografiet. Legger man det riktig så kan hva som helst bli spennende å se på. Jeg anskaffet meg en særlig kraftig lommelykt og gikk i gang om kveldene. Trær er så universelt et tema, og dermed blir folk nysgjerrige når de ser på bildene. Kanskje undres de over at de kan beveges av noe så hverdagslig som et tre.

– Det interessante med de nye prosjektene er at jeg tar en annen retning innen fotografiet sammenlignet med mine mer iscenesatte portretter. Her er det få eller ingen rekvisitter. Det er i hvert fall viktig å utfordre seg selv, prøve nye grenser og søke nye veier innenfor et kreativt yrke.