Intervju: Marta Anna Løvberg

Fra serien The social ills prevalent. Foto: Marta Anna Løvberg

Som fotograf i Kulturrådet dokumenterer Marta Anna Løvberg kunstprosjekter over hele landet. Nå stiller hun selv ut.

Tekst: Christine Tolpinrud Foto: Marta Anna Løvberg

Marta Anna Løvberg er tilbake på hjemmekontoret, 40 meter fra arbeidsplassen i Kulturrådet i Bodø, når vi snakker sammen på Zoom i november. Der går det i redigering av allerede produsert materiale, samt bruk av nye metoder, som at folk filmer seg selv. Men til vanlig er hverdagen en helt annen.

Marta Anna Løvberg. Foto: Klaudia Iga Peres

Som Kulturrådets eneste fast tilknyttede fotograf, jobber hun med alt fra ansattbilder til dokumentasjon av det som skjer på huset, design, kommunikasjon, filming og fotografering til artikler og reising rundt for å belyse hva støttemidlene brukes til. Jobben beskriver hun slik:

– Det er litt uvirkelig, å få betalt for å dra på gallerier og museer over hele landet og møte kunstnere. Det er veldig kult og inspirerende. Man får et annet perspektiv og utvider egne horisonter litt – det er alltid positivt.

Jobben har også bidratt til å gjøre henne mer bevisst på og stolt av sin egen bakgrunn. Tross det norske etternavnet, er hun opprinnelig fra Polen.

– Jeg har aldri tenkt på meg selv som polsk. Helt til jeg laget videoer om samiske festivaler, der publikum snakket om å finne tilbake til den samiske identiteten. «Hvorfor har ikke jeg det sånn».

– Da tenkte jeg at jeg skal være stolt av at jeg er fra Polen!

Foto: Marta Anna Løvberg
Ønsket seg alltid til Norge

Interessen for fotografiet startet i barndommen i Polen på 80- og 90-tallet med en favorittleke: skinnvesken til bestefarens Zenith-B kamera.

– Jeg gikk rundt med den hele tiden. Det var jo ikke så mye annet på den tiden, forteller hun.

– Noen år senere begynte jeg å ta bilder med det kameraet. Jeg arvet det av bestefar og fikk endelig lov å leke med innholdet, ikke bare veska.

Trondheim Kunstmuseum. Foto: Marta Anna Løvberg

Hun husker godt det første bildet hun tok: av et glass med Cola. Det ble mye abstrakt fotografi i begynnelsen. Det var en årsak til det, kameraet hadde nemlig en makrolinse som satt fast. Hun fortsatte å ta bilder på hobbybasis, det hun beskriver som «helt forferdelige bilder». Først da hun begynte med konsertbilder, løsnet det.

I 2008 fikk hun jobb som fotograf hos Fame i Ski, og flyttet til Norge, noe hun alltid hadde drømt om, uten at hun helt vet hvorfor. Jobben fikk hun uten et eneste portrett i porteføljen og uten å kunne norsk.

– Men de så nok noe i meg. Jeg måtte lære meg å ta portrett selv, og det viste seg at jeg har et talent for det. Jeg ser med en gang hva mennesker trenger for å føle seg bra. Jeg er ikke så glad i det, men er god på det, sier hun og forklarer:

– Jeg er superintrovert og mennesker tapper meg for energi. Men nå i koronatida vil jeg bare ta portretter, det er de eneste møtene jeg får med mennesker!

Hun ble frilansfotograf i 2012. For to år siden begynte hun å jobbe for Kulturrådet i Oslo, før hun flyttet til avdelingen i Bodø i høst.

Foto: Marta Anna Løvberg
Stiller ut koronaprosjekt

Ved siden av jobben, lager hun også egne prosjekter. 7. januar–28. februar skal hun stille ut ett av dem på Fotografiens Hus, i en gruppeutstilling med Line Ørnes Søndergaard og Charlotte Tjomsland. Utstillingen heter «Fremmed i det nære» og består av tre prosjekter som berører koronasituasjonen på ulike måter. Marta Annas prosjekt «The Social Ills Prevalent» ble laget i løpet av to uker i mars, rett etter den første nedstengingen.

– Jeg bodde i Spydeberg, på en liten gård midt i skogen. Det var et vanlig liv på gården, bortsett fra koronafylte nyheter som ble vist på TV. Det var en uvirkelig følelse og jeg tenkte «hva skjer nå?»

Hun satte opp et studio i stua og fotograferte det som var i nyhetsbildet ved å bruke vanlige husholdningsartikler som nå fikk ny betydning. Doruller ble til en lysestake, en appelsin med nelliker ble til en illustrasjon av koronaviruset, såpe og desinfeksjonsmiddel ble til en dessert.

– Det var en måte å håndtere situasjonen på, forstå det på en måte, sier hun.

I februar skal hun selvpublisere en bok med naturbilder som hun har jobbet med i ti år. Temaet er det tomme rommet i norsk landskap, og hun har reist rundt i nesten hele landet for å fotografere til den.

Den minimalistiske, lyse, kvadratiske stilen i begge disse prosjektene, er en gjenganger i hennes personlige arbeid. Hun cropper bildene slik og mener det reflekterer hennes ordenssans. I Bodø har hun imidlertid oppdaget en utfordring:

– Jeg har ikke funnet ut hvordan jeg skal fotografere nordlyset med den stilen!

Foto: Marta Anna Løvberg
– Fotografiet fortjener lengre levetid

For Marta Anna handler fotografi om mer enn å ta bilder. Fotografer må se helheten, mener hun. Hun beskriver seg selv som en supernerd på filosofi av fotografi og samler på bøker om temaet. Hun nevner Roland Barthes og Vilem Flusser som inspirasjonskilder.

– Jeg er opptatt av at fotografi ikke bare handler om å ta bilder, det handler også om teori, historie og filosofi. Hvorfor tar vi bilder? Hva er viktig? Man må ta sånne spørsmål opp med seg selv iblant, så det ikke bare blir knappetrykking. Det er viktig for å kunne formidle bedre og uttrykke hvorfor du tar bilder.

Samtidig er hun opptatt av at fotografiet fortjener en lengre levetid enn det i mange tilfeller har i dag. Med sosiale medier blir fotografiet fort glemt. Det var slik hun opprinnelig kom inn i Kulturrådet, på et tremåneders prosjekt for å bygge en mediedatabase. På de to årene hun har vært der nå, anslår hun at hun har tatt ca. 2000 bilder til databasen som er logget og arkivert for ettertiden.

– Jeg vil gjerne inspirere flere til å ta tak i databaser, sette fokus på bildeoppbevaring, eller Digital Asset Management, som det heter. Man må sette pris på alt innholdet. Har man ingen arkiveringsmetode, så blir det glemt.

Metadata og arkiveringsnøkler er viktige stikkord for å sikre fotografier en lang levetid. Dette er noe fotografer bør bli mer bevisst og bidra til å få kunder, og da spesifikt bedrifter og organisasjoner, til å forstå viktigheten av, mener hun.

– Jeg tror det er viktig at vi lærer våre kunder hvordan de skal håndtere bilder. Jeg mener vi må ta en litt større rolle i faget vårt, ta mer plass, sier hun og legger til:

– Jeg ønsker å smitte andre med kjærligheten til foto.

Fotograf-lovberg.no

Utstillingen «Fremmed i det nære» vises på Fotografiens Hus frem til 28. februar 2021.

Les også: