Intervju: Merete Haseth

Foto: Merete Haseth
Sleepwalkers Chronicles. Foto: Merete Haseth

Hun kombinerer jobben som portrettfotograf med kunstprosjekter. Slik får Merete Haseth uttrykk for både skapertrangen og variasjonsbehovet.

Tekst: Christine Tolpinrud Foto: Merete Haseth

Det er midt i høysesongen da vi møter Merete Haseth for en prat på Skype fra arbeidsstedet i Levanger. I over femten år har hun jobbet med et bredt spekter av fotografi, som presse, portrett, reklame og kunst gjennom eget firma.

Foto: Merete Haseth
Foto: Merete Haseth

– Det er ikke akkurat som i en by der du kan spesialisere deg. Her må du gjøre alt. Men jeg liker godt variasjon og det å ikke gjøre det samme hver dag, forteller hun.

Nå er hovedfokuset på portrettfoto, i stillingen som fotograf hos Fotograf Hattrem der hun begynte i vår. Der går det blant annet i konfirmantfotografering, familiefoto og bryllup. Og det å jobbe med mennesker, er noe hun liker godt.

– Man får møte alle mulige slags folk. Det er viktig at de føler seg sett, så man må kunne noen triks. Det er lurt å være menneskekjenner, man må kunne se at det er noe interessant i alle mennesker.

Men det var ikke fotograf hun egentlig skulle bli. Som tenåring satt fascinasjonen for film dypt, og unge Haseth var en flittig besøkende på cinemateket. Så begynte hun på fotolinja på folkehøyskolen, og etter å ha nærmest bodd i mørkerommet gjennom året endret planene seg. Hun søkte seg inn på fotostudier i England og tok en Bachelor i kunstfoto ved Kent Institute of Art & Design. Filminteressen fulgte med på lasset.

– Jeg er glad i det filmatiske i fotoet, den narrative måten å bruke foto på, sier hun.

– For meg er det den her historiefortellinga som fascinerer. Jeg tar det med meg i det daglige arbeidet og prøver å skape fortellinger i portrettbildene.

Fra serien Laura. Foto: SvitHaseth
Fra serien Laura. Foto: SvitHaseth
Med i kunstnerduo

Et annet utløp for fortellertrangen får hun gjennom kunstfotografiet. Sammen med Janne Amalie Svit driver hun kunstnerduoen SvitHaseth. De to møttes på folkehøyskole for nærmere 20 år siden, og drev tidligere det Innovasjon Norge-støttede konseptet Image Troopers sammen. Her solgte de egenprodusert fotokunst gjennom en nettside. I 2017 skiftet prosjektet både navn og konsept.

– Det ble for mye fokus på ting vi ikke ville holde på med, som regnskap og markedsføring. Vi bestemte oss for at vi vil bare gjøre det vi vil uten å tenke på publikum eller en kunde, forteller Haseth.

I fjor hadde de sin første utstilling på Levanger kunstforening. Prosjektet «Laura» er en framtidsdystopi hvor menneskeheten er på randen av sin eksistens. Duoen hentet inspirasjon fra science fiction-filmer, og hyret en skuespiller til å stå foran kameraet som den unge kvinnen Laura. Prosjektet ble fotografert i et 100 år gammelt bygg som har vært en skole, og som i dag huser kunstforeningen. ”Laura” har siden blitt vist på Helsinki Photo Festival, Fotografiets dager og Nordic Light. Nå er de i gang med et nytt prosjekt, som skal bli utstilling eller bok.

– Det er forløperen til den framtidsdystopien. Vi jobber med barn og det skal inneholde frampek til historien om Laura.

Black Fleur. Foto: SvitHaseth
Black Fleur. Foto: SvitHaseth

Når de jobber med prosjektene lar de seg inspirere av musikk, film og bøker, og er glade i ”det mørke, skakke og skeive”. De jobber sammen under opptak og veksler mellom hvem som har regien. Men det er ikke snakkk om mine eller dine bilder.

– Vi tenker og snakker veldig mye og har en felles forståelse av hva vi holder på med. Vi tenker over en fargepalett og setter noen rammer. Vi lager en historie for oss selv, men sier det ikke til noe andre, så de kan tolke det selv.

For Merete er dette en viktig avkobling, som gir mulighet til å skape noe uten at hun må tilpasse seg en oppdragsgiver. Samtidig påvirker det og gir inspirasjon til det daglige arbeidet.

– Nå når jeg jobber med klassisk portrett, vil jeg ikke jobbe så perfekt eller klassisk, men bryte med det perfekte. Det er viktig å fornye seg, og viktig å finne på ting som gjør at man ikke stagnerer. Jeg opplever at kundene er mer mottagelig for andre typer bilder, og har lettere for å akseptere bilder i kunstsjangeren.

Lofoten Series. Foto: Merete Haseth
Lofoten Series. Foto: Merete Haseth

 

– Sug etter det beste bildet

I tillegg til å drive som fotograf og kunstner, er Merete også utdannet innen pedagogikk. Hun har undervist mye på Kristiania Høyskole og Sund folkehøyskole og holder kurs i foto. Det er noe hun får mye igjen for.

– Det er artig å undervise, jeg liker den energien. Og jeg lærer mye av det.

Hun går også selv ofte på kurs og workshops, og driver mye med maling og skriving.

– Det er vel uttrykk for en skapertrang som må ut.

Utfordringen i småbarnslivet er å få tid til alt. For det er ikke alt ved yrket som fotograf som er like bra. I høysesongen blir det mange lange dager og helger, og det kan være økonomisk uforutsigbart. Men de gode sidene er likevel mange.

– Det er dette med å glemme tida når man holder på. Man er veldig fokusert på det man gjør, så konsentrert at man glemmer det som er rundt seg. Du gjør mye forskjellig, og møter mye forskjellig, sier hun.

– Og så er det et sug etter å lage det beste bildet hver gang.

meretehaseth.no

Saken ble først publisert i Fotografi 6/2018

Les også:
Intervju: Ørjan Marakatt Bertelsen
Intervju: Arne Beck
Intervju: Ricardofoto
Fotoarkiver – en kilde til kunnskap
Intervju: Frøydis Geithus
Intervju: Søren Sviland
Intervju: Sverre Hjørnevik
Intervju: Trine Bjervig
Sturlason: Først og fremst håndverkere
Intervju: Terese Samuelsen