Arnfinn Johnsen: – Jeg har verdens beste yrke!

Arnfinn Johnsen
Oslo Ess. Foto: Arnfinn Johnsen

Etter tretti år er Arnfinn Johnsen fremdeles like lidenskapelig opptatt av fotografiet. Behovet for å utforske nye ting er en av hemmelighetene.

Tekst: Christine Tolpinrud Foto: Arnfinn Johnsen og Andrea Gjestvang (portrett)

Arnfinn Johnsen har alt annet enn sakket ned farten etter tretti år som fotograf. En CV som teller flere internasjonale priser, Årets fotograf i Norge Fotografforbund, beste fotolærer, Årets bryllupsfotograf og mye annet, ble i år ytterligere utvidet med en europeisk pris for beste portrettfotobok og kåring til Årets fotograf i Oslo Fotograflaug. Når han i tillegg er aktuell med utstillinger på Senja og Hamar, har det vært lange dager for fotografen som gjør alt selv.

– Dette året har vært i overkant travelt, forteller han.

Men at det er verdt det, er han ikke i tvil om.

– Det er klart det er det. Det er en motor i livet mitt å stadig utforske nye ting. Jeg har så mange ideer til prosjekter at de ligger i kø!

Bøværholmen. Foto: Arnfinn Johnsen

Portretter, landskap og rockefoto
Det er tre typer fotografi som opptar ham: portretter, landskap og rockefotografi. Mest kjent er han nok for førstnevnte, ikke minst for portrettene av de olympiske gullvinnerne som han har jobbet med siden 1992. Prosjektet startet som en del av Lillehammer-OL og henger i dag permanent utstilt på Norges Olympiske Museum på Lillehammer og Vikingskipet på Hamar. I 2013 ble bildene utgitt i bokform, under tittelen ”Gull

– 101 portretter av norske OL-vinnere”. Men prosjektet er langt fra ferdig. Arbeidsforholdene har imidlertid endret seg radikalt fra starten og frem til i dag.

Arnfinn J Foto- Andrea Gjestvang
Arnfinn Johnsen. Foto: Andrea Gjestvang

– Det har forandret seg veldig siden jeg begynte. I ’92 kunne jeg bli invitert på kaffe og kake og høre på historier i tre timer. Nå får du tjue minutter og det står sekretærer fra idrettsforbundet der med stoppeklokke. Jeg tuller ikke! Det krever stor konsentrasjon og tilstedeværelse å komme nært på så kort tid.

Nettopp tid er en av de største forskjellene mellom portrett- og landskapsfotografering.

– Folk har ikke ubegrenset med tid, mens når jeg fotograferer landskap kan jeg bruke så mye tid jeg vil. Det blir mye venting på lyset og jeg går inn i en slags meditativ tilstand, hvor det bare er meg og landskapet, forteller han.

Men landskapsfotografi er ikke noe han har begynt med nylig. Johnsen tok sine første landskapsbilder da han hadde fotografi valgfag i åttende klasse.

– Og så har jeg fortsatt med det siden da, men jeg har holdt dem for meg selv.

Helt frem til nå. For denne høsten stilles et utvalg av landskapsbildene hans ut på Galleri ArtSenja og Hamar Kunstforening. Svart/hvitt-bildene er helt frie for mennesker, og den røffe, råe naturen fra de to øyene Senja og Island får snakke for seg selv.

Rockefotograferingen er et resultat av en annen stor lidenskap: musikk. Johnsen står rett foran scenen på konsertene på utestedet Gregers på Hamar og tar bilder av musikerne som spiller der. Denne type fotografi krever noe helt annet av fotografen enn portrett- og landskapsbildene gjør.

– Du må tåle å bli dytta, du må tåle høy lyd og du må tåle å bli sølt øl på. Og så er det veldig krevende arbeid, med vanskelige lysforhold.

Johnsen fotograferer både gamle helter og nye håpefulle med samme intensitet. Honningbarna, Oslo Ess og Satyricon er blant bandene som har blitt fanget i musikkens hete. Bildene tar han mest for egen del, men de har også fått dekorere veggene på baren der det hele skjer.

Maiken Kaspersen Falla. Foto: Arnfinn Johnsen

Avgjørende med egne prosjekter
Det å jobbe med egne prosjekter har vært en viktig del av Johnsens karriere som fotograf.

– Man må gjøre nye ting hele tida, gjøre ting man ikke kan. Man må tørre å risikere å miste fotfestet. Det er viktig for å beholde entusiasmen og begeistringen.

Johnsen har selv opplevd å fastne i et spor han hadde problemer med å komme seg ut av. Han nevner deltakelse på workshop med Morten Krogvold som avgjørende for at han utviklet seg videre som fotograf.

– Jeg var en solid håndverker da jeg dro på workshop med Morten Krogvold. Men han lærte meg ingenting om teknikk. Det han lærte meg, er at fotografi skapes av hjerte og hjerne, og ikke av teknologi eller kamera.

At han har havnet på riktig hylle i livet, er han ihvertfall ikke i tvil om.

– Jeg har verdens beste yrke! Ingen yrker er bedre enn dette!

Allikevel er det ikke et yrke han anbefaler uten forbehold.

– Hvis du er 200% sikker på at du skal bli fotograf, så skal du bli det. Men hvis du bare er 99% sikker, så skal du finne deg noe annet å gjøre. Det er så tøft å være fotograf og så mange som vil bli det, at selv mange etablerte fotografer sliter i dag. Men når du lykkes, så er det klart det er fint å være fotograf!

Intervjuet sto først på trykk i NFFs sider i Fotografi 6/2015